Gradering 5. desember 2009

Tida går fort når man har det artig, og disse ukene *kremte* månedene, har fløyet av sted.. Høsten er over, graderinga mi til 1. dan er over (og det gikk bra! 🙂 ), jula er slutt (selv om jeg ser enkelte med stjerne i vinduet ennå… .), snørekord i Bergen har det blitt, og høysesongen for jobbing har starta. Det var vel en rask oppsummering tenker jeg…

Vi var fire som gikk opp til 1. dan, og alle besto! Som oppvarming gikk jeg mønster med musikk på øret, og i en «pause» fikk jeg spørsmål fra Camilla: «Hvorfor går du ikke sånn alltid?». Det bekreftet følelsen jeg hadde under oppvarminga, at dette kunne gå veien. Nervøsiteten meldte seg «littegrann» under første mønsteret, men ellers var jeg «helt» rolig.

Mentaliteten min den dagen kan kanskje best beskrives med dette bildet som ble tatt av Camilla:

Det var en helt for j&#/»)»#) slitsom test – akkurat slik den skal være. Første mønsteret vi fikk var Do-San. Jeg var den eneste som havnet tilbake på krysset, og der sto jeg… jeg kunne selvsagt flyttet meg ett skritt frem for å stå på linje med de andre, men det var jo jeg som sto riktig. Fire mønstre til var vi gjennom, før firevendinger med spark (side-side, sving-sving, front-bak, bak-bak og front-bak-sving-side), stegsparring og ho-sin-sul. Frisparring hører selvsagt med, og etter å ha gått mot Nils Olav (og trodde jeg var ferdig…), gikk jeg mot Laila. DA var jeg sikker på at NÅ er vi ferdige, men da måtte jeg gå mot Madeleine. Jeg var fint ferdig etterpå, og så møtte jeg Christine.. hun er jo RÅ i sparring, og jeg var så ekstremt sliten… Til sammen sparret vi nesten 10 minutter, og det er veldig, veldig, veldig lenge!

Knusing av plank hører selvsagt med! Først to plank med svingspark, og de gikk forbausende lett av. Én plank med knyttneve (ap joomuk) gikk også rett av, og det var laaangt over forventningene. Jeg hadde tydeligvis bestemt meg for at i dag SKULLE jeg!

Ingen gradering uten push-ups! 50 stk på knokene er intet problem (vel.. jeg gjorde dem nå.. så godt jeg kunne.. ) om man bestemmer seg for det..

Etterpå var det deilig å sette seg ned, tenke gjennom graderinga si, og vite at man ikke kunne gjort det særlig bedre. At de tingene man kunne gjort bedre i seg selv ikke var nok til å stryke. Dvs at om jeg strøk, var jeg ikke god nok i det store og hele, og da er det jo bare å trene mer til neste forsøk.

Da dommen falt, var det veldig kjekt å få ros pga teknikk av selveste Sabumnim Iversen. Han er jo så ekstremt teknisk flink, at eksaminatorene på hans 6. dansgradering i Tromsø i 2007 (som var medlemmer av ITFs tekniske komité) roste ham for hans teknikk.. Så det er altså ikke «hvem-som-helst» å få positiv teknikk-tilbakemelding fra! Jeg mangler fortsatt det «lille ekstra» på slutten, men det håper jeg kommer – veldig snart..

Etterpå fikk jeg (og resten selvsagt..) mange gratulasjoner, og så innbiller jeg meg at min kjære datter var bittelitteørlitegranne stolt av mammaen sin..

Søndagen fikk jeg min gamle instruktør Tor-Ivar på tråden (thank you Talkmore), og vi gjennomgikk Kwang-Ge. Senere har jeg fått ok kontroll på Po-Eun, men Ge-Baek har jeg gått stykkevis to ganger, så den har jeg ikke heeelt kontroll på ennå..

Jeg gleder meg til jeg kommer skikkelig igang med treningen igjen, slik at jeg får lært meg alt.

Advertisements

Posted on 20.03.10, in Taekwon-do. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: