Scott Smith – Ruinene

Jeg elsker å lese bøker – nesten hvilke bøker som helst. De beste er de som får meg til å glemme tid, rom og sted, og når man ser på klokken er den plutselig 04:00 og man skal på jobb om tre timer.

«Ruinene» handler om fire amerikanske ungdommer (Amy og Jeff, Eric og Stacy) som reiser på ferie til Mexico. En «siste tur med gjengen» før de flytter hver til sitt for å studere og jobbe. De tilbringer late dager på stranden, og blir kjent med tyske Mathias. Mathias kom til Mexico med sin yngre bror Henrich, men han hadde truffet ei dame som driver med arkeologiske utgravninger ute i jungelen. Henrich hadde etterlatt et kart som viste hvor utgravningene var.

De fire blir også kjent med tre grekere som går under navnene Pablo, Don Quixote og Juan. Grekerne kan ikke engelsk, og ei heller spansk. Kommunikasjonen foregår med latter, smil og gestikuleringer, gjerne over en god mengde tequila.

Mathias vil dra etter broren for å finne ham, og Amy, Jeff, Eric, Stacy og Pablo blir med. Pablo skriver en lapp til Don Quixote og Juan om hvor de drar.

Klipp fra filmen "The Ruins"

Ungdommene begir seg ut i jungelen med kurs mot de bortgjemte mayaruinene, og dumper borti en indianerlandsby. Indianerne overser dem, og ungdommene leter etter inngangen til stien som skal føre dem til utgravningen. De finner den, men den er tildekket. Ungdommene ser selvsagt ikke at dette kan være et signal om å ikke følge stien, men rydder unna grener mv og fortsetter innover stien. De kommer til en lysning med en stor gresskledd haug på – mer et «berg» vil jeg tro, for den er stor. De oppdager at indianerne har fulgt etter dem, og prøver å hindre dem i å gå opp til «haugen».

Amy vil ta bilde av alt, og rygger, rygger og rygger til hun trår på gresset på haugen. Indianerne hindrer dem ikke lenger, men nærmest skysser hver og en av dem opp på haugen. Indianerne setter ut vaktposter for å hindre ungdommene å komme vekk fra haugen, og det som var tenkt som en spennende utflukt forvandles snart til et mareritt da de oppdager at ruinene gjemmer en hemmelighet de ikke trodde kunne finnes, nemlig en rimelig blodtørstig og diger kjøttetende plante. Eller er det flere av dem?

Kjøttetende planter finnes – jeg har en selv. Riktig nok nøyer den seg fortsatt med fluer og andre småkryp, men hvem vet? Kanskje jeg våkner en dag med ene stengelen rundt hendene mine? Kan slike planter tenke? Kan de lære? Vel, boken gir deg kanskje svaret.

I mellomtiden passer jeg på å fòre min plante med nok fluer og mygg, og har plassert den så langt unna senga mi som mulig i min lille hule, i den tro at dersom jeg er snill mot den er den snill mot meg…

Advertisements

Posted on 17.07.10, in Bøker. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Varför läsa en bok när man kan kolla på en film? 🙂

    • Ved å lese en bok er det ens egen fantasi som løper løpsk, og det ER ikke det samme å krype sammen i sofaen med en kopp te og laptop-en i fanget, som med en bok (ja, jeg har prøvd) 🙂 Dessuten ELSKER jeg å lese bøker! Jeg kan lese så mye jeg vil, og fortsette når jeg vil. Å se en film stykkevis og delt fenger meg ikke 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: