«Lillevidden»

Svartediket fra "oven"

Dagen startet med regnvær, men jeg tenkte «Skitt au! Skal vi på fjelltur så SKAL vi på fjelltur!» Og fjelltur ble det! Finvær ble det også! Fra Tarlebøveien gikk vi innover Svartediket, og dette var en fin og rimelig flat vei.

Etter hvert skulle vi opp i fjellhøyde, og da begynte stigningen. Å telle skritt for å kontrollere fart og pust er en metode som funker fint for meg, og de siste 50 metrene opp til demningen var FÆLE! Melkesyra sprengte rimelig hardt på baksiden av låra, og pusten rev og slet i brystkassa. Å gå «kosetur» var aldri på tale, vi må jo slite litt for å få utbytte av dette!!

Tarlebødammen

Veien langsetter Tarlebødammen er restaurert og fin å gå på. Vi savnet benker å sitte på, men fortsatte et stykke til før vi tok en liten rastepause. Litt stigning hele tida, men flatt sammenlignet med den tidligere kilometeren…(Nå må jeg vel si at det meste av turen etterpå var rimelig flatt sammenlignet med den..)

Steinstien oppover til Rundemanen blir restaurert i løpet av 2010, men akkurat steinsti passet oss egentlig bedre enn grus»vei». Kjente at ankler og legger fikk jobbe litt også, ikke bare baksiden av lårene.

Å komme opp til Rundemanen var utrolig deilig! Da var det for begges del kjent vei resten av strekningen ned til Fløyen, og da vet man hvor mye drikke, mat, hvile osv man trenger. En liten meditasjonspause på vei ned igjen fra Rundemanen måtte jeg ha. Det blåste friskt, men det gjør det jo stort sett på toppene.

Veien ned til Brushytten gikk veldig kjapt i forhold til sist, og ryggen har helt klart blitt bedre, for jeg merket ikke så mye til kompresjonen i ryggen da jeg gikk nedoverbakkene.

På Brushytten ble det en liten stopp, og der fant jeg denne artige benken i stein. En is ble det også tid til, og en liten pause for å tøye litt baki og i ryggen.

Vi gadd ikke vente på Fløybanen, så vi gikk ned til sentrum.

Fra vi gikk fra Tarlebøveien til vi var i Olav Kyrres gate, brukte vi ca fire timer inkl. pauser. Godt fornøyd med dagen var det utrolig deilig å komme hjem, sette på kyllingfilet og grønnsaker i stekeovnen, tøye, og ta seg en god dusj!

Jeg tok også innover meg at for seks år siden ville jeg pga bekkenløsningen ikke klart og gått ned fra Fløyen en gang, og takker igjen taekwon-do-en for den utrolige opptreningen den har vært for meg!

Advertisements

Posted on 18.07.10, in Prosjekt NM. Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Jag måste ta mig i kragen någon dag och fjällvandra jag med. Bilderna är verkligen otroligt vackra.

    sv. Tack så mycket för dina kommentarer — de värmer verkligen i hjärtat 😀

  2. Du är duktig Sus och vilka fina bilder!

  1. Tilbaketråkk: Søndagstur til Svartediket og Isdalen « Silacruzs forunderlige verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: