Monthly Archives: august 2010

Sandviksfjellet igjen

Fløyen - Sandviksfjellet - Fløyen iflg gps-en

Silje K måtte jo også få klippet på kortet sitt for Sandviksfjellet, så en kjapp tur opp til Fløyen og rask gange innover veiene måtte til. Vi fikk beskjed om på Fløybanen at det ikke var noen utsikt fra toppen, og det var fullstendig korrekt. Snakker om å se i tåka!

Skogen og tjernene ga en flott, trolsk stemning på grunn av tåken. Selvsagt var batteriet på mobilen min tomt, så noen bilder ble det ikke. Ved tjernet hvor stien til Skredderdalen tar av, ventet vi bare på at Nøkken skulle dukke opp.

Nå hadde Silje K litt vondt i ankelen, så farten ble ikke den helt store, men pulsklokken min viste at gjennomsnittshastigheten likevel var 4,36 km/t, så noen sinker var vi sånn sett ikke. Vi brukte halvannen time på turen som var temmelig nøyaktig 6,5 km lang, og slapp fint unna regnværet.

Vél hjemme var begge sultne, og smoothie av skogsbær og ananasjuice ble kjapt laget og fortært. Godt for både kropp og sjel.

Liatårnet

Liatårnet er Sotras høyeste punkt, 341 meter over havet. Vi kjørte til Sotra, nedover mot Lie, og parkerte ved Stølane. Vi fulgte asfaltert vei opp til radarstasjonen, og deretter fant vi et skilt som pekte retning Liatårnet.

Stien førte oss over myr og berg, og til et kjempeflott blåbærsted ved vannet hvor vi tok en pause mens vi plukket og spiste masse blåbær. De var utrolig søte og gode! Vi fikk dessverre ikke plukket alt.

Så var spørsmålet: Hvordan kommer vi oss oppover herfra? Her skulle vi ønske det var bedre merket sti. Bente-Lill førte an bortover vannet og oppover skråningen, med Silje K hakk i hæl og delvis foran, og meg diltende etter. Skråningen var virkelig bratt, og jeg så IKKE frem til å gå denne strekningen ned igjen! Jardtrud var klok nok til å bli igjen for å plukke mer blåbær.

Vi kom oss på toppen! Og det var utrolig deilig! Kvikk-lunsj og drikke som belønning er kanon! (Her skulle det vært et bilde av meg på toppen, og bildet ble ok det, men den hersens mobiltelefonen har overhodet ikke lyst til å synkronisere seg med datamaskinen, til min store irritasjon!)

Vi fikk anvist en litt annen sti ned igjen av fjellvante folk, og gikk den. Om denne var bedre vet jeg ikke helt, men den var hvertfall ikke like bratt som den vi gikk oppover, selv om det var småsleipt og kronglete innimellom. Nede igjen ved blåbærtuene spiste vi mer blåbær, før vi gikk videre bortover og oppover mot radarene igjen. Der ble det en pause med Wasa Sandwich (for et GENI som fant opp den!) og mer drikke.

Strekning iflg gps

Veien ned igjen ble bare «plankekjøring», selv om å gå såpass langt i såpass bratt nedoverbakke kjennes det også!

Pulsklokka viste at jeg har gått 7,91 km med ei gjennomsnittshastighet på 2,4 km/t, og at effektiv gange var 2 timer og 8 minutter. Strekningen vi gikk iflg gps-en vises i bildet.

Uttøyning ble foretatt på parkeringsplassen som (som nevnt) morsomt nok heter «Stølane».. ja, vi blir støle..

Utrolig deilig å ha unnagjort fem av ni topptrimturer!

Rollespill

Mens jeg bodde på Åndalsnes, ble jeg på mystisk vis innviet i spillet Dungeons & Dragons med Tor-Ivar som Dungeon Master. En liten gjeng møttes sånn cirka hver uke og spilte. Var dessverre ikke alltid man fikk tid, og etterhvert rant historien ut i sanden.

Etter at jeg flyttet til Bergen, har jeg ikke vært i en gjeng hvor rollespill har blitt diskutert særlig, men nå har Tor-Ivar tatt grep og samlet en gjeng, så nå virker det som om vi igjen kan få oppleve et eventyr!

Den Store og Allmektige Dungeon Master Tor-Ivar har sydd sammen et plott og en verden vi ikke helt kjenner til ennå. Kjenner jeg ham rett (og det gjør jeg nok..) er alt planlagt ned i minste detalj.

Slik kan en "hule" se ut. (Fra http://pc.ign.com)

Når DM-en legger ned så mye arbeid i å skape en verden og historie for oss spillere, skulle det bare mangle om ikke vi også gjør vårt for å bidra til at spillet blir vellykket. Vi har derfor fått tilsendt et regneark for å lage vår karakter, og fått beskjed om å skrive bakgrunnshistorie til karakteren. Belønning for godt arbeid er – selvsagt – xp.

Hittil har jeg skrevet bare rundt én side, og skrivesperra har gjort seg gjeldende. Jeg har ikke skrevet en slik historie før, og det gjør det litt mer utfordrende. DM Tor-Ivar er nemlig nøye på at ting skal samsvare med tiden, stedet og historien, og da nytter det ikke å komme med halvorken Filli Bong som er født ved havet, oppdratt hos alver, og bygger et romskip og drar til Saturn i første akt.

For å finne ut hvilke egenskaper karakteren har, bruker man ark og terninger som vist på bildet. Man bruker altså ikke bare «vanlige» sekskantete terninger, men også andre morsomme utgaver av arten. Terningene bruker man også når man skal gjøre oppgaver og angripe/forsvare seg, for å se om dette lykkes eller ei.

Slik funker D&D - enkelt sagt.. (http://thegreatgeekmanual.com/blog/)

Jeg kan selvsagt ikke skrive noe om karakteren min ettersom den ikke er helt ferdig ennå, samt at all info om karakterene våre blir hemmeligholdt frem til vi starter å spille.

Frem til da skal jeg prøve å løse skrivesperra, samt lese litt god underholdning i Looking for Group.

Løvstakken i regn

Dagen opprant med knallvær, og vi rakk en liten tur til IKEA uten å kjøpe nevneverdig, samt innom Gina Tricot slik at Silje K fikk kjøpt seg to par bukser. Etterpå vanket det støvsuging og oppvask, før middag og fjelltur.

Jeg visste det var meldt regn, men tenkte ikke mer på det, og vi la i vei. Den første bygen kom allerede før vi hadde kommet oss ut på Melkeplassen.

Vi sendte Silje K i forveien, da hun er en smule raskere og lettere til bens enn oss andre to. Hun kom seg godt og vel opp på toppen, fikk klippet i kortet sitt, og begynte på nedveien igjen. Da vi møtte henne, snudde vi og tok følge ned igjen.

Løvstakken i regn kan være skumle saker. Hvertfall dersom man ikke har Karlssons klister under skoa. Det hadde ikke vi. Veien ned var våt og glatt, og vi brukte nok en god del lenger tid ned enn vi brukte opp.  To pysete damer med glatte sko er ikke direkte raske. Vi kom oss nå ned igjen, hele, og vet at neste gang det regner, blir det et annet fjell vi går på enn Løvstakken.

Skoene og vi er nå nydusjet, og vi sitter inne og hører på styrtregnet vi slapp unna, mens vi nyter et par kopper te. Livet er rimelig deilig.

FEERIEEEEE!! =)

Endelig ferie! Etter seks/syv måneder med masse jobbing, både på og utenfor jobb (hodet hviler ikke hjemme heller.. ) var det deilig å endelig få ferie! Ble ikke helt ferdig med den siste kunden, men der var det så mye rart og merkelig at det gir jeg blaffen i. Har riktig nok hatt halvannen uke tidligere i juli, men da var jeg jo på reise og festival, så avslapping var det ikke akkurat snakk om.

Hittil i ferien har jeg, vel.. jeg har sovet.. hele helga omtrent faktisk.. Det var IKKE planen, men slik ble det. Kroppen og hodet trengte det tydeligvis.

Mandag kom min datter til meg på ferie, og vi startet ferien vår sammen på Chica på Kløverhuset og koste oss med voks og ansiktsbehandling. Altså «kose» med voks.. au.. au.. og au. Men definitivt verdt det – trur eg. Ansiktsbehandlingen var bare så deilig! Noe som tyder på at jeg fortsatt er «stresset» er at jeg ikke engang sovnet under den siste masken, der jeg lå på ryggen med pledd over meg, meget svak belysning rundt meg, rolig musikk og svak, deilig duft. Jeg prøvde å meditere, men hodet mitt ville ikke hvile. Virker som jeg må konsentrere meg om å slappe av igjen, dvs sette av kvelder med stearinlys, røkelse og meditasjon. Noen til å massere rygg, skuldre og nakke litt er heller ikke å forakte.

I dag skulle vi på Løvstakken, for det var fint vær da vi våknet. Men så kom styrtregnet, og det ble lagt på is. Så krølla ryggen min seg, og da ble det ikke turgåing i det hele tatt. Satser på at ryggen min har skjerpa seg til i morgen, slik at vi får tatt en tur på Sandviksfjellet om ikke annet.

%d bloggere like this: