Endelig «frisk»?

Jeg har vært VELDIG mye syk siste – tja – par årene? Snufsing, snørring, sliming, hosting, harking og andre mer eller mindre koselige ting. Mest mindre. Å sove nærmest sittende i senga fordi det ellers samler seg slim i halsen som gjør at jeg hoster, er ikke spesielt artig. Ikke liker ryggen og nakken min det heller, for uansett hvordan man støtter opp og lager seg til, blir det forflyttet og feil i løpet av natta likevel. Jeg sover tydeligvis ikke fullt så ekstremt rolig som jeg gjerne innbiller meg…

Ikke bare går dette ut over jobben, da jeg har vært hjemme en del dager mer enn «normalt», det går ut over meg selv også. Trening er bare å glemme, da man jo blir ekstremt sliten bare av å gå en liten tur i flatt terreng. NM har hengt i en tynn tråd hele måneden, og VM (Vestlandsmesterskapet altså..) har jeg ikke meldt meg på engang (skal selvsagt være med som dommer, men flaggdommer er i grunn lite kondisjonskrevende…). Gradering må fåglarna vite hvordan går. Så lite trening jeg har vært på ser det stygt ut. Meget stygt.

Jada, jeg har fått trent litt på fritreninger og på SATS, men ikke NOK. Mønsterterping og teknikkterping med instruktør kan ikke erstattes helt og fullt av egentrening, da man må ha noen som kan pirke og korrigere innimellom. Og opplading ved å være syk er ikke helt etter planen.

Nå har jeg ikke så veldig høye ambisjoner verken når det gjelder NM eller VM, men det er jo kjekt å føle at man har ladet opp skikkelig, og at man er i bedre form enn tidligere. Å føle at man – ut fra sine forutsetninger – gjør det bra. Om jeg går bra mønster, gir jeg F i om jeg blir slått ut! NM og andre mesterskap er psykisk trening for å forberede meg til graderinger. Å kunne yte under press. Å kunne yte når det sitter x antall på tribuna og ser på. Å kunne yte når det summer i hallen, og mye skjer rundt deg. Å kunne yte når motstanderen din er regjerende verdensmester. Å kunne yte når motstanderen din går feil, og du vet at dersom du fullfører skikkelig har du vunnet. Å kunne hente seg inn igjen når man selv har gått feil.  – Slik blir jeg bedre i stand til å takle graderinger, og annet press.

Flutide

Så i dag troppet jeg opp hos legen min, og etter noen raske undersøkelser kunne hun konstatere at jeg ikke hadde noen som helst infeksjon i kroppen. Klimaet her gjør at mange får astma, og hun mente, ut fra hva jeg fortalte og hva hun kunne høre i mine pipende lunger, at jeg hadde havnet i denne kategorien. Dermed kom jeg hjem med allergitabletter, Flutide forebyggende spray, og Ventoline til å bruke før anstrengelser.

Det gjenstår å se om dette fungerer, men det er vel bare – etter legens råd – å kjøre på med trening. Skal teste ut i kveld, så får vi se. Jeg forventer intet mirakel, men det ville være kjekt om dette gjør slutt på all hanglingen min. =)

Sannsynligvis enklere å behandle astma enn å skifte ut et gåent immunforsvar.. 😉

Norges Astma- og Allergiforbund

Advertisements

Posted on 18.10.10, in Prosjekt NM, Taekwon-do. Bookmark the permalink. 5 kommentarer.

  1. Du skal se at det der hjelper ganske så fort. Du kan bli litt sjelven til å begynne med, men så går det mer og mer over, og du kjenner bare at du kan PUSTE både sittende og liggende! Lykke til!

  2. Ja, jeg håper det hjelper! Prøvde det ut på trening i dag, men hadde jo ikke mye forhåpninger til at det skulle hjelpe første dagen. Tok det rolig på trening («rolig trening» og «sabomnim Iversen» er egentlig to ting som ikke hører sammen, men.. ), og på tredje dosa med Ventolin tror jeg noe løsnet litt. Skal på spinning i morgen, så får vi se hvordan dét går!
    Tusen takk, May-Britt! =)

    • Flotters! Tusen takk! =)

      Trente taekwon-do på søndag – bare fritrening med mønster, ikke hardt i det hele tatt – og hadde glemt Ventolin-en min… Herrelig som jeg peste!! Var fullstendig utslitt etter noe jeg knapt nok skulle blitt varm av! Helt tydelig at kroppen ikke fikk nok oksygen. Kjentes ut som å gå en tre-timers fjelltur uten mat – energien var fullstendig borte.

      =)

      • Jepp, er slik det er. Jeg har hatt det i 3,5 år. Kan ikke lenger sykle 2 mil til jobben, også om jeg kunne hatt godt av det. Jeg gjorde det før jeg fikk astma. Men ikke nå. Også vått, kalde og rått vær er et problem, da får jeg gjerne dårlig helse og klarer mindre. Ellers er jeg heldig som kun er allergisk mot kjemikalier (f.eks. parfume, tobakk, vaskemidler, spray, løsemidler o.l.) og ikke pollen, mat, dyr og slik. Er lettere å unngå irritanter da.
        Jeg glemte også medisinen en dag. Da kjørte jeg bil gjennom en tunnel og glemte å lukke vinduene. Det var ikke så bra. Min venn som var med skulle på butikken, og jeg skulle handle også. Etter tunnelen ble jeg sjuk pga eksosen og vegstøvet der, jeg hadde ingen medisin med mig, og butikksturen ble kortere enn den ellers ville blitt, og han måtte kjøre hjem. Jeg var for sjuk for å kjøre. Jeg bestemte meg for å ikke glemme medisinen flere ganger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: