Svømming

Jeg var hos legen min forrige onsdag, og hun ga meg rådet om å svømme for å få løst opp og myket litt opp min småstive nakke og rygg. Hun sa det var et varmtvannsbasseng på SATS Nesttun, som ofte var ganske tomt på kveldstid. Jeg elsker jo å svømme, så det er jo ikke akkurat det verste rådet jeg har fått..

Jeg er jo medlem på SATS, men har et bronsemedlemsskap, som betyr at jeg kan trene på ett bestemt senter. «Mitt» senter er Lars Hilles gate. Å svømme på Vannkanten koster 100-120 kr hver gang, og på Sentralbadet koster det 60 kr, men jeg vet ikke om det er oppvarmet.

Tanken om å oppgradere medlemsskapet mitt til sølv, slik at jeg kunne trene på alle sentre i Bergen, ble meget fristende. Det ville maks være snakk om en hundrelapp til i måneden, og det er jo knappe to turer på Sentralbadet. Jeg ringte dermed til SATS, og spurte om hva det ville koste meg å oppgradere mitt medlemsskap til sølv. Beskjeden jeg fikk på øret var: «Du har allerede sølvmedlemsskap, du!» DET hadde jeg fullstendig glemt, og jeg husker fortsatt ikke, at det var det jeg fikk for to år siden. Men det spiller jo ingen rolle!

Gladnyheten måtte selvsagt spres til Jardtrud, som har toet sine hender for at jeg ikke kunne være med å trene på SATS Sandviken, og dermed ble det bestemt at vi skulle på svømming torsdag.

En time i deilig, varmt vann er utrolig deilig! Også kjekt å merke at man ikke helt har glemt hvordan man svømmer.. Noen lengder brystsvømming ble det, og litt lek. Konkurranse om hvem som kunne svømme lengst under vann feks, må man jo ha!

Nå som jeg ikke kan bruke foten min noe særlig, er jo svømming perfekt! Så på mandag var det ut dit igjen for mer svømming og lek – samt torsdager fremover. Både jeg og ryggen min gleder seg!