Monthly Archives: desember 2010

Hematt tæl jul

For første gang noen sinne, skal «hele slekta» samles julaften. Det blir spennende. Vi er tre søsken, med tilsammen 7 barn i alderen 5-17. Et lite sprik altså. Vi blir min mor og stefar,  min søster med mann og tre barn, min bror med kone og tre barn, og så Silje K og meg. 14 stk under samme tak på julaften, med middag, dessert, pakker…. Definitivt en interessant og småkaotisk, men like fullt en flott og koselig, opplevelse jeg gleder meg til.

Det er greit at det har vært småkjølig i hele landet i det siste, men å komme «hematt» til 30 minusgrader blir uansett en liten overgang. Stilongs, ullundertrøye og ullgenser, samt et utvalg ullsokker, er nedpakket.

Det negative med å fly, er at man har begrenset antall kilo bagasje. Det positive er at man ved forsinkelser sitter inne på en greit varm flyplass med butikker og andre fasiliteter, og ikke på et kaldt tog ved Finse eller deromkring…

Det blir litt juleshopping også, jeg har ikke sett hensikten med å kjøpe ting i Bergen for å dra de med over, når de har det man trenger i Elverum. Det ER riktig nok ei grøft øst for Hamar, men de har et ok utvalg butikker også der.

Om jeg har nett-tilgang eller ikke, vites ikke – det er jo tross alt langt utpå bygda, og dypt inn i skogen,  jeg skal – og når man er på besøk er det kanskje andre ting enn å sitte på internett man bør prioritere?

Ønsker dere alle en riktig god jul – så blogges vi i verste fall i romjula når jeg kommer tilbake til Bergen!

Branngenser

Når man bor i Bergen, må man heie på Brann. Det spiller ingen rolle hvordan de gjør det på eller utenfor banen, sportslig eller økonomisk. Heie må man likevel. Et vennepar av meg har en liten gutt, og foreldrene liker fotball. Riktig nok er det vel Osterøy og Start som er favorittene, men bor man i Bergen så må man ta følgene…

Baksiden

På grunnlag av dette, fikk jeg nok en gang beskjed fra Julenissen om å strikke. Denne gangen en genser i størrelse ett år. Alvene som laget mønsteret, hadde ikke tenkt på at også barn i denne alderen ønsker seg gensere, så litt tilpassing av mønsteret samt litt kokos på de aktuelle alvene måtte til.

Forsiden, med hendig knepping på siden.

På forsiden er det på de større størrelsene et hjerte, men det ville ha dekket hele fronten, så jeg lot det heller være ensfarget rødt. Så blir det kanskje etterhvert en liten supporter som blir med mamma og pappa på kamp på stadion?

Pingvindrakt

I Julenissens verksted lages det mange gaver til folk rundt omkring i verden. Alven Silacruz fikk i oppdrag å strikke en pingvindrakt til en toåring, og Julenissen sier man jo ikke nei til, så det var jo bare å sette i gang.

Det er lenge siden jeg har strikket, men heldigvis fikk jeg litt ånden over meg. Med relativt tykke pinner og passende garn, gikk det ganske kjapt å strikke dressen med hette, med tilhørende hjelmlue. Dressen strikkes i to deler, en hvit foran og en svart bak. Delene sys sammen til slutt. En del montering, men det er en del av moroa!

I helga ble dressen ferdig, kun glidelåsen som skal sys i, og dette gjøres av en spesialalv på Skei.

For å vise frem drakten, tvang fikk vi to modeller til å stille:

Hjelmlue med nebb og øyne

Dress med hette. Hetten har også nebb og øyne.

Vi hadde litt trøbbel med den ene modellen, som heller ville spise de andre enn å vise frem klær..

Gleder meg til å se gavemottakeren iført gaven, mens foreldrene fortviler litt over HVITT til en aktiv toåring..

Mønsteret er laget av Dale, og omtale i BA finner du her.

Kakemenn og «Passport»

Silje K og jeg tok turen opp til Jardtrud på lørdag, hvor hun og Bente-Lill var i full gang med kakemannbaking! Det luktet kakemenn og pinnekjøtt over hele leiligheta, og sulten ble ikke akkurat mindre enn den var.

Silje K baker kakemenn

Kake"menn" snart klare til å bli fortært av kakemennsultne damer

Sjefsbakerne Silje K og Bente-Lill

Gry kom også til middag, og vi spiste kjempegodt pinnekjøtt (fra Lerøy), gode poteter og nammenam kålrabistappe! Desserten var fruktsalat (laget av Silje K), men den orket vi ikke umiddelbart etter middagen.

I stedet rullet vi bort i sofaen og tok frem «Passport». Etter litt diskusjoner rundt lagsammensetningen, ble vi enige om at Jardtrud og Bente-Lill skulle være på lag, og Silje K, Gry og jeg. Etter noen intense runder med harde spørsmål om diverse lands største byer, kjente fjell, høyeste fosser, dypeste daler, innbyggersammensetninger, frigjøringer mmm, var det tid for dessert. Hjernen måtte ha sukker! Fruktsalaten smakte selvsagt utmerket.

Avsluttende runder viste dessverre at Jardtrud og Bente-Lill vant denne gangen. Vi andre har allerede lagt oss i hardtrening, inkludert høydeopphold og intens pugging av verdens land og hovedsteder – og alt mulig annet man kan få spørsmål om – slik at vi kan få revansje ved første korsvei! Vi tapte med ETT lusent poeng!

Og til neste gang skal jeg huske at Canadas tredje største by ER Vancouver, at det var sommer-OL i Mexico City i 1968, at Sucre er hovedstaden i Bolivia, og at flagget til Marshalløyene er en «sol» over to «skrålinjer»…

Black metal og kirker

Fantoft stavkirke etter oppbyggingen

6. juni 1992 satte Greven (Varg Vikernes) fra black metal-bandet Burzum kanskje fyr på Fantoft stavkirke. Det var i så fall verken den første eller siste han fyrte opp. Storetveit kirke brant ned i mai samme år, og Greven ble dømt for dette. Også Holmenkollen kapell (23. august 1992), Skjold kirke (13. september 1992) og Åsane kirke (24. desember 1992) ble han dømt for å brenne ned. To av de sistnevnte sammen med medlemmer i andre black metal-band.

Dette førte selvsagt til mediestorm, og andre kirkebranner samme år ble også koblet til det sataniske miljøet, og mytene rundt black metal ble ikke akkurat neddysset. Brannene, drap og selvmord gjorde det lille miljøet beryktet over hele verden, og black metal er nå Norges største musikalske eksportartikkel.

True Norwegian Black Metal – Live in Grieghallen

Image via Wikipedi

Bergen regnes som hovedstaden for «True Norwegian Black Metal», og folk fra omtrent hele verden valfarter til metalfestivalen «Hole in the Sky» som arrangeres hvert år i Bergen.

Det er derfor ikke helt overraskende at nettopp en bergenser nå har lansert siste skrik innen black metal: Stearinlyset «Kirkebrann – True Norwegian Black Candle».

Reklamen lover at man kan få utløp for sine black metal-fantasier ved å brenne sin egen stavkirke uten å reise seg fra sofaen!

Selvsagt er lyset omstridt – hva annet kan man vente? Og ikke minst: Hva annet bringer mer PR?

BT kan melde at førsteopplaget på 100 lys ble revet vekk (selv til en pris på kr 199 pr stk på nettstedet www.epla.no), og at det nå er 666 stk i produksjon. Det er (iflg epla.no) mulig å forhåndsbestille fra andre opplag NÅ!

Etter intervjuet med domprosten må det nok lages 6.666 lys til, tenker jeg, og jeg ser definitivt for meg at noen utvider salgssortimentet sitt under Hole in the Sky i august…

«Kristenfolket» raser mot lyset, men er det virkelig verre å brenne stearinlys formet som en stavkirke enn et som er formet som en engel?

Love Hungry Men på Inside

Joda, jeg liker sultne mannfolk – spesielt kjærlighetssultne – men det er ikke de jeg tenker på nå. AC/DC ga ut plata «Highway To Hell» i 1979, og der har de en sang som heter «Love Hungry Man».

Noen som synes coveret virker bittelittegranne kjent? (www.lovehungrymen.com)

Noen karer på Askøy dannet i 2002 bandet Love Hungry Men, og er et tributeband til AC/DC. De spilte sågar på Rockefeller i Oslo etter AC/DC-konserten på Valle Hovin 15. juni 2009, hvor de avrundet kvelden! Det var altså ikke «hvem-som-helst» som gjestet Inside Rock Café i Bergen i kveld.

Nå skal ikke jeg ljuge på meg at jeg er ihuga blodfan av AC/DC, men noen ganger må man kjenne sin besøkelsestid. AC/DC har betydd veldig mye for rocken opp gjennom årene, og det er imponerende at bandet har holdt på siden 1973, og forsatt er «about to rock»!

Man kjenner igjen en AC/DC-låt når man hører den. Det er skikkelig og god rock hvor det er umulig å ikke minst trampe takta. Headbanging og pur nytelse må påregnes.

Tarje

Kenneth

Allerede på «Back in Black» var det tilløp til småseriøs headbanging, men publikum var littegranne «treige» i kveld.

Gamle hits ble som nye, og jeg som trodde jeg ikke husket en eneste låt, får sannsynligvis ikke igjen min normale stemme på en stund.

«Can I Sit Next To You Girl», «Thunderstruck», «Hell’s Bells», «Highway to Hell» og «Sin City» var bare noen få av låtene som fikk folk til å synge av full hals. Angus-hopping foran scena av ivrige publikummere falt i god jord hos både publikum og band.

Avslutningen med «You Shook Me All Night Long» førte til at flere tynet ut det siste de hadde, og både hoppet og sang.

Åge

Musikerne ga alt, og det er tydelig at de trives på scenen, med hverandre og med publikum. En vokalist som løper rundt i salen , eller står på et bord i salen mens han synger, er ikke hverdagskost. Ei heller en bassist som rusler barbeint rundt og prater med folk mens han spiller. At gitaristen kler av seg og spiller i bar overkropp er heller ikke ueffent. Jeg synes dog at shortsen også kunne falt…

Mye showing, latter og energi, og ikke minst dyktige musikere som spiller ihuga bra låter, er en vellykket blanding for en flott kveld. Jeg ser virkelig frem til neste konsert!

Shazbot, na-nu na-nu!

Min gamle HTC-telefon uten blitz får ta skylden for dårlige bilder. Jeg ønsker meg et digitalkamera!

%d bloggers like this: