Monthly Archives: januar 2011

Insomnia

Det er natt til torsdag. Kroppen min er utslitt, og jeg er stuptrøtt, men jeg får ikke sove. Jeg har en lang arbeidsdag i morgen, og kikker på klokken for n-te gang. Halv to. Glimrende. Jeg skal opp om fem timer. Jeg snur meg atter en gang, men selv om jeg er trøtt som en strømpe, klarer ikke kroppen å roe ned adrenalinnivået. Det er selvsagt et mannfolks skyld. Han heter Terje.

I 55 minutter var jeg i hans vold. Det sved i låra, og jeg hev etter pusten, men han ga seg ikke.  Han ville ha mer. Veksling mellom raskt og tregt tempo. Stående og sittende. Mer svette. Til og med smil ville han ha! Han ville jeg skulle nyte det også. At jeg skulle være glad mens det pågikk. Han mente jeg ikke jobba hardt nok, at jeg skulle vri mer til høyre. Vri til høyre! Mer! Vi nådde første toppen sammen, før vi tok det rolig et par minutter. Så jobbet vi oss videre opp mot neste topp. Å slutte etter én topp er for pyser! Musikken dundret, og han ropte stadig at tempoet måtte holdes. Nivå fire skulle vi opp på, for så å ta innspurten på nivå fem. Jeg måtte ikke gi meg, vi var der snart! Bare to minutter til! Pulsen steg mot uante høyder, og pusten rev i lungene. Det sved som ild i låra, og endelig! Endelig nådde vi toppen! Det var såå utroolig deiliig!!

Etter noen minutter med lavere intensitet, slik at bena fikk gå seg til og pulsen normalisert seg noen lunde, samt litt uttøying, sjanglet jeg ut døra. Jeg slepte meg skjelvende hjem i lykkelig endorfinrus. Jeg var blytung i bena og deilig sliten. Tok en god, varm dusj, og spiste litt mat.

Og her ligger jeg nå. Kroppen er klar for mer, men samtidig er hver fiber utslitt. Jeg funderer litt på om jeg kommer meg opp av senga etterhvert. Men én ting vet jeg helt sikkert: Jeg skal på Terjes spinningtime også neste onsdag! Og jeg gleder meg! Ses vi?

En liten oppdatering

Har nå endelig nett-tilgang igjen (om enn veeeeldig tregt), etter tre uker med «svart skjerm». Julefeiringen ble vellykket, nyttårsfeiringen likedan (selv om det blåste «litt»), og jeg er i gang med årsoppgjør igjen – og trening. Riktig nok er det trening på SATS først og fremst (pga tiden), men regner med å besøke Haukelandshallen minst annenhver onsdag..

Julaftensmorgen fikk vi storfint besøk, skogens dronning med to prinsesser kom på besøk. Jeg står i andre etasje og tar bilder.

"Hmm er det trygt dette her da?"

"Ingen snikskyttere i vinduet i dag heller?"

"Løøp! Jeg så noen i vinduet!"

Det er ofte slik når man bor «midt i skogen», at skogens beboere kommer på besøk. Julemorgenen fikk vi besøk av rådyr, men de forsvant før jeg fikk tumlet meg opp av min gode, varme seng.

Når man har fri må man ut på tur, og Silje K og Espen var helt enig. Selvsagt måtte pulsklokka på, slik at vi fikk se hvor vi hadde gått, og ikke minst hvor langt! Vi kom hjem rimelig slitne, våte og snøete etter snøbasing og lek.

Høydeforskjellen på turen var ca 60 meter, og vi var ute i nesten tre kvarter for å bevege oss hele 2 km. Litt stopping for lek og moro med andre ord..

At Bergeberget ligger «midt i skogen» anses tilstrekkelig bevist, men som dere ser på ledningene, så har de faktisk strøm der oppe. De har også innlagt vann. Og tro det eller ei, men enkelte har faktisk internett-tilgang og tv også!

Vi måtte selvsagt ut og gå flere turer, og denne gangen ble den litt lengre. Høydeforskjellen var denne gangen på 135 meter, vi gikk i halvannen time, og turen var 5,2 km lang.

Et flott skue: Skog, skog og skog

Utsikt fra toppen - Berger

Mer utsikt fra Berger

Ruta vår, 5,2 km

%d bloggers like this: