Monthly Archives: april 2011

Jobb i solskinnet

Det er fantastisk vær i Bergen for tiden, og det er en fryd å gå til og fra jobb i solskinnet! Dessverre kan jeg ikke være ute og nyte denne tingen som lyser fra himmelen, da det er fullt kjør på jobb. Blir lite opplevelser å skrive om også.

Et lite kikk inn på noe av det "hellige"

Jeg stortrives på jobb! Og det er faktisk mer motiverende å jobbe når det er finvær enn når det er styggevær. Jeg tror det ganske enkelt er fordi JEG er i bedre humør når det er fint vær ute, og sola skinner i vinduskarmen (hvertfall helt til den skinner inn på skjermen min, og persiennene går ned og forvandler et lyst kontor til en mørk hule).

Lørdag er det frist for å levere selvangivelsen for oss «vanlige folk». Jeg har en del selskaper (aksjeselskaper) hvor aksjeeierne enten skylder selskapet penger, eller har lånt ut penger til sitt eget selskap. Disse selskapene må være ferdige før lørdag, slik at eierne får oppgitt riktige beløp i sin selvangivelse.

Aksjeselskapene har heldigvis en måned til før de skal levere inn, der er fristen 31. mai.

Det er sjelden man rekker å bli helt ferdig med alle sammen til 31. mai. Det er mulig å søke utsettelse for inntil 10 % av kundemassen sin, og enkelte søker også selv. For de som søker selv – og får innvilget utsettelse – blir fristen 15. juni. For de vi søker for, blir fristen 30. juni.

Det er laget litt merkelig, for fristen for å levere årsregnskapet for aksjeselskaper er 31. august.. men selvangivelsen skal være inne til den 31. mai… Akkurat som om ikke årsregnskapet og selvangivelsen henger littegrann ihop? Så for de som er trege å levere inn papirene sine til oss, prøver vi hvertfall å få både årsregnskap og selvangivelse ferdig til 31. august. Så kjøret er ikke slutt selv om de fleste går ut i ferie..

Noen reagerer sikkert på at jeg jobber rett på laptop-en. Det er fordi den etter at datamannen sist var på besøk, ikke ville koble til skjerm og skriver fra dockingstationen. Jeg har derfor jobbet slik i snart to uker, men i morgen kommer datamannen igjen – og da skal han installere og fikse ny pc til meg!

Heldigvis blir det litt tid til trening selv om jeg tilbringer mesteparten av døgnet på jobb (det virker hvertfall slik..), og både i går og i dag var jeg på spinning. I går var jeg på core etter spinningen, og det kjennes i magen i dag – deilig!

Advertisements

Løvstakken

Med solskinn også i dag, måtte man jo benytte sjansen til å komme seg til fjells. Etter en handletur i byen og en matpause hjemme, bar det ut. Vind også i dag, men likevel så varmt at vi la igjen genseren.

Et lite skogmonster

Tidligere ganger jeg har vært på Løvstakken, har jeg gått fra Melkeplassen. I dag prøvde vi en annen rute, fra Solheimslien. Etter litt rekognisering og oppovergange fant vi frem til Løvstakkveien, og derfra var det bare å følge veien bratt oppover mot «Jesus-steinen» (en diger stein hvor ordene «Jesus lever» er hogget inn), og videre oppover, oppover og oppover. Et par rasteplasser med fantastisk utsikt var det også.

Fra Løvstakken mot Laksevåg og sentrum

Etterhvert ble grusveien til steiner, og det fortsatte bratt oppover. Her fikk rumpe og baksiden av lår brynt seg skikkelig. Silje K spratt oppover steinene som en fjellgeit, mens jeg stabbet lenger og lenger bak som et digert, klumsete troll med altfor korte ben. Heldigvis ventet hun på meg med jevne mellomrom.

Stien var egentlig ganske grei å følge, og vi kom oss til toppen i løpet av 1,5 timer fra vi startet. Ikke akkurat racerfart, men vi kom oss nå opp. I løpet av 3,6 km (fra Danmarks plass) skal 470 høydemetre forseres, og stigningen blir da gjennomsnittlig (om jeg har regnet riktig) 13 %.  Fra Løvstakkveien og opp, var stigningen 17 %. Rimelig ok lårtrim med andre ord..

Sentrum

Løvstakken har mange svabergaktige steiner

Dagens rute

Etter en liten pause satte vi kursen nedover igjen. Og her fikk knær og ankler brynt seg, da det er steinete hele veien, og det man har gått opp ofte skal gås ned igjen også.

Tallene i dag viser at vi var ute i 2,5 timer og gått 6,7 km med en gjennomsnittshastighet på 2,3 km/t. Fregner på armene og lett rødskjær i ansiktet, vitner om at Bergen bader i sol.

Hjemmelaget marsipan

Min datter er fantastisk! Ikke nok med at hun ville bake kanelsnurrer, men hun ville prøve seg på hjemmelaget marsipan også! Det har jeg aldri prøvd, men det meste MÅ jo være bedre enn den kjøpte marsipanen med 90 % sukker eller deromkring..

Mandler og melis

Man tager:
500 g mandler
500 g melis
3-4 eggehviter
evt essens

Mandlene males i kvern (mulig kjøkkenmaskin også funker, det vet jeg ikke – jeg har ikke maskin, så «gamlemetoden» måtte brukes uansett). Vi malte først på en litt grov rasp, før vi malte dem en gang til med finere rasp. Vi beholdt skallet på for å få en mer fremtredende smak.

Det finnes sikkert ørten forskjellige måter å gjøre dette på, jeg har sett at noen tar hele mandler og melisen rett i kjøkkenmaskina. Det gjelder vel egentlig bare å prøve seg frem, og proffene har vel sin egen fremgangsmåte.

Malte mandler blandes med melisen, og det tilsettes litt og litt eggehvite. Melis blander seg sakte i væske, så tålmodig røring lønner seg. Håndmikser med eltekroker gjorde jobben, og vi brukte tre eggehviter.

Vi tømte ut «deigen» på bakebordet, og farget noe med rosa konditorfarge (man tager jo hva man haver..), og smeltet mørk og hvit kokesjokolade i vannbad for å dyppe marsipanen i.

Silje K lagde pølser og jeg kuler, og disse ble påført sjokolade ved hjelp av dypping i kasserollene. Vi satte/la dem så på bakepapir, og så i kjøleskapet slik at sjokoladen stivner.

Om sjokoladen er stiv eller ikke har kun betydning for hvor mye man søler når man spiser. Smaken er uansett god.

Hvor pene kulene og stengene ble, skal jeg ikke uttale meg om – men de smakte deilig!

Dypping

Marsipankuler

Kanelsnurrer

Jeg har ei datter som alltid har vært veldig glad i å bake og kokkelere. Hun hadde lyst til å lage kanelboller, og det kan man jo ikke nekte henne?

Silje K smører

Oppskrifta er veldig enkel:

7 dl melk
150 g margarin
2 dl sukker
1 pk fersk gjær (for søtbakst)
1 kg hvetemel

Fyll: smør, sukker og kanel.

Rullet og skåret

Smelt margarin, tilsett melk og varm opp til 35 grader C. Rør inn gjæren.
Tilsett sukker og hvetemel, og elt deigen til den blir glatt og smidig.
Dekk til deigen og la den heve på et lunt sted i 30 minutter.

Ha deigen over på et melet bakebord. Trill deigen til en tykk pølse og kjevle den ut til et rektangel. Smør med smeltet smør, og dryss kanel og litt sukker over.

Rull rektangelet sammen til en pølse, og skjær i passende biter. Legg bitene på bakepapirkledd stekebrett, og sett til etterheving i ca 45 minutter.

Pensle med egg, og stek på 210 grader C i ca 10 minutter.

Etterheving, og så steking

Nystekte fristelser

Me like!

Dette er nok til ca 36 relativt store snurrer, som nytes varme med passende drikke – for eksempel sammen med kakao i solveggen.

Ulriken

Torsdagsmorgenen våknet jeg FØR klokka – noe som ALDRI skjer (klokka var knapt nok 07.00, og jeg er meget sjelden våken da..). Jeg kikket ut i tåkehavet, og la meg igjen. Et par timer senere våknet jeg igjen, og sola begynte å kikke frem. «Ah! Så blir det likevel tur i dag!», tenkte jeg.

Planen var å gå fra Danmarks plass til Montana, og videre opp på Ulrikens topp. Min nystemte citar var IKKE i med sekken, da det strengt tatt kun er plass til det mest nødvendige i min snertne rumpetaske.

Tåke over Bergen

Det blåste ute, så jakke måtte med. I tillegg er jo Kvikk-Lunsj, appelsin, drikke og Wasa Sandwich et must.

Jeg var sliten allerede før Montana, da bakken fra Haukeland og opp er rimelig bratt. Heldigvis er det et kjekt utkikkspunkt der oppe, med benker og bord, så det ble en liten pause.

Fortsatt et "lite" stykke igjen til toppen..

Fra Montana går veien ganske bratt oppover, med noen relativt flate partier innimellom, og det er steiner å gå på slik at anklene får brynt seg litt, og det er jo bra. Det er laget trappetrinn (ikke nødvendigvis helt etter standarden «innetrapp») en del steder, noe som definitivt letter oppstigningen.

Ulriken ligger 643 moh, og fra vannkanten og opp på toppen vil det da si at det er littegranne stigning, selv om man går den lengste veien; «Korketrekkeren». Mine bein var ikke i stand til noen snarvei rett opp i dag.

Mot Landåsfjellet

Silje K er littegranne sprekere enn meg, så etter en liten stund tok hun bena litt raskere fatt, og etterlot meg alene i mitt begredelig sakte tempo. Målet mitt var å komme meg på toppen, så fikk det nå ta den tiden det tok.

Jeg måtte ta meg noen småpauser på veien, og nøt både vær og utsikt. Sola varmet godt, selv om det lå tåke over det meste.

På vannene var det fortsatt is, og noen steder – heldigvis på flat mark – måtte man gå i snø. Dette var helt uproblematisk, og lysten til å sende en snøsørpeball etter en uvitende turgåer ble ganske sterk. Dog har man jo etter noen år med taekwon-do lært seg selvkontroll, så det ble ingen våte nakker i dag som var min skyld.

Etter 2 timer (fra start på Danmarks plass) så jeg Silje K komme meg i møte, og 20 minutter etterpå satt vi ute og spiste. Jeg var ekstremt sliten, og kjente spesielt at baksiden av lårene hadde fått seg en real omgang på vei oppover.

Endelig på toppen - og "mat"pause

På Ulrikens topp - uten citar

Ettersom jeg hater å gå nedover når jeg er så sliten at jeg ikke helt greier å hverken beregne avstander på skrittene mine, eller løfte bena skikkelig, ble det banen ned igjen.

"Storelungeren" sett fra banen

Oppover Ulriken sett fra banen

Turen vår i dag var på 8,74 km, med en høydestgning (og høydereduksjon) på ca 740 meter (det går jo litt opp og ned, selv om det går oppover..). Vi var 622 moh, og vi var ute i finværet i litt over tre timer. Gjennomsnittshastigheten var 3,3 km/timen, men det inkluderer banen nedover, og den går littegranne kjappere enn meg. Jeg glemte å nullstille klokken før vi var nede igjen.

Ruten inkl banen ned igjen

I morgen er atter en dag, og Melkeplassen (evt via Løvstakken) står for tur.

Bypåske

Mange forbinder påsken med snø, skiturer, sol, appelsin, Kvikk-Lunsj, krim og hyttekos. På meg blir det bypåske i år også, med besøk av Silje K. Denne påsken slipper jeg da å tilbringe på kontoret mitt – jeg skal faktisk ta meg (nesten) fri helligdagene!

Snø satser jeg på å se minst mulig av, for planen er fjellturer til fots på omkringliggende topper, slik som Løvstakken, Ulriken, Rundemanen og Fløien. Sol er derfor selvsagt alltid kjærkomment. Appelsin og Kvikk-Lunsj kan vi godt pakke i sekken.

Vi er begge lesehester, og jeg har mange bøker i ventehylla mi. Jeg måtte likevel plukke med meg samarbeidsboken mellom Liza Marklund og James Patterson – Postcard killers – fra butikken. Jeg digger jo virkelig Liza Marklund som forfatter. Jeg har nettopp begynt på Mo Hayders «Gone», men det leste kapittelet kan jeg lese opp igjen en annen gang…

Hyttekos kan man glatt overføre til hulekos. Diverse spill har jeg jo – også klassikeren Yatzy, selv om jeg ikke tror den blir spilt i år. Tente stearinlys skaper alltid hygge, og kanskje også en illusjon om at man befinner seg langt til fjells på ei hytte? (Med bergensk ruskevær i tillegg, vil illusjonen bli komplett, men satser nå heller på finvær..)

De tre dagene før skjærtorsdag ble tilbragt på jobb, men også der kan det vanke noen overraskelser.

Eksempler på dette er denne posen med håndlaget sjokolade fra Irene, kjøpt på Galleriet, og påskeegget fra sjefen, kjøpt på Moliére.

Alt skal spises sakte, og virkelig nytes!

Onsdagen ble avsluttet på SATS med «Cycling55» – en deilig begynnelse på et par dager fri!

Ønsker dere alle en riktig god påske!

%d bloggers like this: