Monthly Archives: mai 2011

Forces of the Northern Night

Jeg har likt (les: rådigget) Dimmu Borgir siden jeg hørte «In Sorte Diaboli»-platen for noen år siden, og jeg har lett med lys og lykte etter når disse heltene skal spille her i Norge. I helga fikk jeg sjansen jeg har ventet på: Dimmu Borgir, med Kringkastingsorkesteret og Schola Cantorum choir i Oslo Spektrum!

Jeg lurte en stund på hvilken billett jeg skulle kjøpe. Men så tenkte jeg som så: Jeg er under 1,70 høy, og Spektrum er svææært. Sjansen for at jeg blir stående rimelig langt bak er veldig stor, og sjansen for at det da står minst tre bredskuldra herrer på minst 1,90 foran meg, er rimelig diger. Resultatet vil være null utsyn til scenen og det er IKKE bra på en slik konsert. Løsningen var enkel, men kostbar: VIP-billett med prioriterte ståplasser.

Yummy tapas

Ettersom en slik VIP-billett langt i fra var gratis, er Norway Rock innstilt i år. Det er dog ikke hver konsert man får anledning til å tre inn i det helligste to timer før alle andre. Ei heller får man nødvendigvis hilse på artistene, spise tapas og snakke med andre fans, og i det hele tatt ha en flott kveld, før konserten i det hele tatt har begynt.

Shagrath

Etter å ha tatt bilder av heltene og fått et par autografer, ble vi loset ned til våre plasser. Vi hadde vel alle en forventning om at vi skulle stå litt høyere enn de andre, men det gjorde vi ikke. Skuffelsen var der, men ettersom vi hadde god plass foran oss pga gjerdene, så jeg likevel godt scenen.

Scena var den aller største og råeste jeg noensinne har sett! KORK til venstre, Dimmu Borgir i midten, og koret til høyre. KORK som alltid kledd i kjole og hvitt, Dimmu Borgir i sine sedvanlige kostymer og maling, og koret i munkekapper.

Ørepropper er noe som jeg IKKE hadde med meg. Ganske enkelt fordi denne type musikk krever at man hører ALT. Om man ikke hører koret eller orkesteret skikkelig, mister man veldig mye av musikken og storheten.

Galder

Lydnivået var litt lavt, men det regner jeg med var for at ikke orkesteret og koret skulle forsvinne fullstendig i lyden fra bandet. Dimmu Borgir spiller jo tross alt musikk med rimelig trøkk i…

At de spilte mesteparten av Abrahadabra, var som forventet. Det var absolutt ikke negativt, da albumet er helt fantastisk. Jeg hadde håpet på et par andre yndlingssanger også, og fikk samtlige oppfylt.

Da jeg hørte «The Serpentine Offering» startet, var det like før jeg lettet, og overgangen fra orkester til full trøkk var rett og slett DEILIG!

Definitivt en kveld jeg kommer til å huske «for all tid»! Jeg gleder meg vilt og uhemmet til DVD-en kommer ut, den skal jeg jo selvsagt ha! Og innen den tid, skal jeg se konserten på NRK2 den 25. juni.

Anmeldelser av konserten:
Aftenposten
NRKs blogg
VG
NRK Lydverket

Reklamer

Eurosong

Grand Prix er noe man «må» se på, selv om musikken ikke akkurat er i min gate. Vi samlet oss en gjeng hos Carina for å se på dette showet som sendes ut til flere millioner seere.

Rosa paraplydrink for anledningen

Ann-Charlott og Anne måtte flaut innrømme at de hadde sett alle «Adresse Düsseldorf»-programmene, SAMT semifinalene. Vi andre ristet forferdet på hodet, og døyvet den åndelige smerten med Bailey’s.

Amund og Pål hadde ett formål med denne kvelden; nemlig å se så dype utringinger som mulig. De ble dessverre rimelig skuffet, da det var svært få av de kvinnelige deltakerne som viste frem sine herligheter.

Også Bailey'sen ble rosa..

Carina og jeg regnet med å få se noen mannfolk med åpne skjorter, men også vi ble skuffet. Det nærmeste vi kom var han mørke i Blue (for GB), som stilte i åpen vest med bar overkropp under. Ikke ueffent, langt derifra, men altfor lite for å veie opp mot å se på programmet.

Kommentarene haglet ofte fra oss hobbykommentatorer, og samtlige deltakere og sanger fikk gjennomgå, samt de respektive land og områder. Det er lenge siden jeg har ledd så mye av velplasserte kommentarer og utlegninger!

Jeg tror ikke vi fant noe som helst positivt med så veldig mange. Han franske hadde bra stemme, men herrelig for en kjedelig sang!

Enhver historikers gode venn...

Etterhvert som stemmene ble talt opp og vi så at svenskene lå langt oppe, heiet vi på Azerbajdsjan og Irland. Ikke fordi disse sangene var så innmari bra, men de var bedre enn Sverige sitt bidrag, og vi har en laaang radiosommer foran oss.

Ann-Charlott og Anne hadde med seg ballonger, og i en kjedelig stund måtte Pål tegne litt..og hva annet kan en historiker tegne? Carina kunne denne natten dele seng med både Hitler og Stalin, samt et utvalg ukjente ansikter og et troll…

Hva som var skumlest av å dele leilighet med de nevnte, eller bråvåkne av radioen med vinnermelodien på full guffe, vites dog ikke, men en kvalifisert gjetning tipper på det siste…

Nygårdsparken

Kjøkkenmestrene Silje K og Solveig.

Ei fin helg i Bergen måtte jo nytes i lange drag, så søndag 8. mai ble intet unntak!

Pga konfirmasjon, skulle Silje K og jeg passe Solveig. Hun ville spille Monopol, men med slikt nydelig vær var det aldri aktuelt.

Vi pakket sekken, plukket med oss Carina, og ruslet en tur bort til Bunnpris for å handle grill og mat.

Etterpå gikk turen til Nygårdsparken, hvor det virkelig krydde av folk. Jeg har ikke vært her for å slappe av heller, kun gått gjennom. Enda en perle i Bergen, hvertfall så lenge man holder seg rundt andedammen og plenen i nederste del av parken.

Litt balansekunst utprøves

Noen hadde satt opp tau til å balansere på, og dette måtte «småjentene» prøve. Både Silje K og Solveig fikk det bra til, men det er likevel veldig langt opp til å bli på samme nivå som han som sto barbeint på en fot på tauet, og sjonglerte med tre baller…

Mens Silje K og Carina nøyde seg med å sole sine mer eller mindre bleke kropper, var Solveig litt mer utålmodig. Vann har en utrolig tiltrekningskraft når det gjelder barn. Vi gikk derfor en liten tur bort til fontenen hvor flere barn vasset rundt oppi. Vi fortsatte så rundt andedammen. Vi kikket på ender, busker, trær, blomster – og ikke minst vannet..

Resultatet av de snikende fotografers rundtur i Nygårdsparken:

En liten fugl, og søppel

Vann gjennom buskas

Idyllisk

Nærbilde

Løvetann vokser virkelig hvor som helst..

To av tre ender vi så

Også duer har tilhold i parken

Parken er ikke helt som den en gang var: Vannet i parken trenger virkelig en rens. Det var skittent, og mye løv og søppel fløt rundt i det. Virkelig ikke fint. Ene andehuset var ramponert, og det var mye som var gjengrodd. Ene broen var ødelagt, og dermed stengt.

Fine farger

Parken er dog godt tilrettelagt for at byens befolkning skal kunne tilbringe tid her. Det er fine veier som både barnevogner, sykler og rullestoler fint kommer frem på. Det er benker til å hvile seg på, og det er store containere av den finere sorten til søppel, og «innhegning» til varme engangsgriller. Plenene var relativt nyklipte, og det er et flott sted å tilbringe en fin dag!

Kyrkjetangen

Bøttegrill med maaat

På grunn av meget varierende internett-tilkobling for tiden, kommer innleggene litt «hulter til bulter», men jeg håper og satser på at de fleste (helst alle) overlever uten varige mén..

Lørdag 7. mai var det fint vær i Bergen, og vi (Silje K, Cathrine, Carina og jeg) benyttet sjansen til å dra ut til Kyrkjetangen for å grille.

Det var atskillig flere enn oss som hadde kommet på den glupe idéen om å dra til Kyrkjetangen. Vi fant oss likevel en fredelig flekk, og rigget opp grill med tilhørende mat, drikke og andre remedier.

Silje K vil bade..

Det blåste ganske friskt, og vannet var småkjølig. Dog ikke like kjølig som i Steinkjerelva i januar, men likevel ikke helt badetemperatur for de fleste.

Vi måtte selvsagt likevel vasse uti så langt vi kom uten å kle av oss, og enkelte hadde  tanker om å dytte andre uti… *se skummelt på «enkelte»*

Jeg har aldri vært på Kyrkjetangen før, men skjønner jo godt hvorfor folk drar hit. Det er store grøntarealer, svaberg, flere stupebrett, og ei lita strand med (så langt jeg kunne se/gå) langgrunt vann.

Hvor mange marshmallows kan man få inn i munnen?

Også et utdrikningslag hadde funnet veien hit, og hadde piknik uten å sjenere noen. En barnefamilie lekte med ball, og noen tøffe mannfolk brukte stupebrettene.

Pølse med lompe og brød, spareribs med salat, marinerte champignoner og løk, gikk ned på høykant. Gode og mette slappet vi av og solte våre ekstremt bleke legger, mens måkene rundt oss gjerne ville ha matrestene.

"Et par" måker sloss med ei and om å få restematen

Det blir helt klart ikke siste gangen man tar seg en tur hit, og neste gang skal ball og badminton osv medbringes!

Jakke i flettemønster

Detalj flette

En tur på Vestkanten med ei datter på 15 kan bli en dyr affære. Spesielt når det er rett før jul.. Julegaven hun ønsket seg var ei strikkejakke med fletter. Garn ble innkjøpt (garnet kom på ca 800 kr), og jobben ble startet.

Å strikke én meter fletteremse tok litt lenger tid enn jeg trodde, men jeg elsker jo å strikke fletter, så det var bare gøy. Etter at remsen var ferdig, plukket jeg opp masker langs øverste kanten på remsen, og strikket resten av jakken oppover på vanlig måte.

Fletter bak, og på ermene

Innsving i livet og raglanfelling, gjør at jakka får en fin passform. Ermene ble strikket litt lenger enn mønsteret tilsa, da Silje K har litt lengre armer enn den såkalte «normen».

I helga ble jakka endelig ferdig, og ei glad jente fikk den med seg hjem.

Jakken er strikket i Sandnes Alpakka, farge nr 4634 om jeg leser riktig på båndet, på pinne nr 4. Mønsteret får du opplysninger om på sandnesgarn.no, modell nr 7.

Lappeteppe i dominostrikk – del 2

Lappeteppet er ferdig!

Jeg har – som skrevet i tidligere innlegg – begynt på et lappeteppe til Nepalteppeprosjektet.

Jeg har forklart hvordan man strikker en lapp og ei remse i dominostrikk, men hvordan lager man et helt teppe? Uoverkommelig for noen, kanskje, men det er ikke så ille som det høres ut som. Tålmodighet er dog en dyd det er verdt å ha, men å strikke et teppe på denne måten er ganske avhengighetsskapende; for man «skal jo bare» strikke ferdig denne lappen, og så «skal man bare» legge opp til en ny lapp.. og slik gikk nå natta..

For å strikke et helt teppe i dominostrikk, fortsetter du slik:
Du tar utgangspunkt i den remsa du har strikket, og skal nå strikke en lapp som henger fast i den aller første lappen du lagde: Legg opp 29 masker, plukk opp den 30. masken i nederste høyre hjørne, og plukk opp 29 masker langs høyre side på lappen (plukk alltid opp masker fra retten). Strikk rett tilbake, og strikk fellingsomganger som tidligere.

Når denne første lappen er ferdig, skal du begynne på rekka oppover.

Begynn med å plukke opp masker fra lapp nummer to fra venstre i nederste rekke. Maske nr 30 i hjørnet, og plukk opp 29 masker fra lapp nummer to nedenfra i første rekke. Strikk rett tilbake, og fellingsomganger som tidligere. Følg denne fremgangsmåten til du har strikket en ny rekke – du har nå to rekker oppover.

Og da er det bare å begynne som forklart øverst, og fortsette på samme måten til du har fylt alle rekkene oppover og bortover.

Her vises kanten, en fastmaske og en luftmaske teppet rundt.

Fest alle ender (jeg prøver å feste flest mulig ender mens jeg strikker, ved å strikke dem inn i omgangen etter – dvs hekte den med strikketråden og strikke til enden er slutt) , og hekle en kant rundt teppet, feks en enkel en med én fastmaske, én luftmaske teppet rundt, eller en mer avansert en etter ønske.

Nå er lappeteppet vasket i Milo, og ligger til tørk. Etter hvert blir det en liten tur opp til Jorun for å levere teppet, som så blir sendt til Nepal.

Jeg har fortsatt MYE restegarn igjen, så teppe nr 2 er allerede påbegynt.. Det kommer helt sikkert noen bilder av det også.

%d bloggere like this: