Monthly Archives: juli 2011

Bilklargjøring

Min kjære bil har vært veldig nær resirkulering til spiker, og kun takket være iherdig innsats fra «min personlige mekaniker» gjenoppsto den i tidenes beste tilstand. Det kostet en del penger, men det kostet en god del mere arbeidstid (jeg har ingen anelse om hvor mange timer som ble brukt, og jeg vil sannsynligvis ikke vite det heller.. ). Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at bilen nå ruller fint igjen, og vi vet alle at jeg ikke har noen som helst mulighet til å betale tilbake for den tiden som ble brukt.

For å gjøre bilen helt sommerleir- og langturklar, dro Carina og jeg opp til lageret mitt på søndag. Vi fant ut at NOE fornuftig måtte vi gjøre, også vi relativt uberørte måtte forflytte oss fra live-sendinger på tv om tragedien i Oslo og på Utøya, til vårt tilnærmet vanlige liv.

På lageret fant vi frem mine sommerdekk (jeg har hittil kjørt rundt på piggfrie vinterdekk, fordi bilen kubba i mars med disse på), og skiftet hjul på bilen. Det verste med hjulskift er å finne stedet hvor man skal feste jekken. Dette er heldigvis enkelt på min, fordi jeg kan feste den i kanten hvor som helst. Fordi vi er råsterke (og fandenivoldsk iherdige) klarte vi å skru av mutrene. Og da er det jo lekende lett å skifte hjul. Vi strammet mutrene så godt vi kunne, og vi etterstrammet på Statoil.

Bilen ser en del bedre ut med joggesko og alufelger!

Noe dunking baki venstre bakhjul førte til at jeg – etter en samtale med nevnte mekaniker – skiftet de to bakerste hjulene igjen, og kjørte ut til ham. Etter en times tid var alt i orden, og jeg kunne kjøre glad og lykkelig til Statoil i Viken for bilvask.

Etter en runde i vaskemaskinen, ble bilen vasket og støvsugd innvendig. Oljen ble peilet for tre dager siden, så den er i orden. Spylervæske ble etterfylt, og bilvesken sjekket ang innhold, enkelte ting er jo kjekt å ha tilgjengelig – slik som startkabler, slepetau, varseltrekant, arbeidshansker osv.

Da skal hvertfall bilen være klar til langtur, kun pakkinga som gjenstår – og dét er en heeelt annen jobb..

Avslappingsdag

Det er lenge siden Beate og jeg har funnet på noe sammen, og etter ost, kjeks og te i går kveld fant vi ut at vi skulle til sentrum i dag.

Vi var først innom biblioteket, og jeg må si at nybygget virkelig var flott! Utvendig ser man ikke at det er gjort noe, men innvendig var forandringen meget stor. Beate kikket gjennom filmene, og lånte med seg noen hjem. Jeg må si at jeg er overrasket over hvor mange filmer og cd-er det er til låns – fullstendig gratis – i egentlig alle film- og musikksjangre (jepp, fant Dimmu Borgir og Satyricon også).

På rådhuset ligger kondolanseprotokollen etter tragedien på Utøya, slik at alle som vil kan signere denne, noe vi selvsagt gjorde. I resepsjonen ble vi fortalt at den lå ute så lenge det var behov, og han mente den burde ligge til skolestart ettersom mange jo var på ferie. Beate benyttet anledningen til å forhåndsstemme, og vi mener begge at det er viktig å stemme – uansett hvilket parti man stemmer på.

Kakao og varm eplekake kan ikke bli feil..

En tur på Galleriet førte til at Beate kjøpte seg noe småstæsj på salg, blant annet en kjole. Etter en tur på Platekompagniet og BikBok, satte vi kursen mot Michelsen på Festplassen. Jeg smakte kakaoen der for første gang i går etter fakkeltoget (takk, Anita!), og den måtte jeg ha mer av!

Selv om det regnet, var det varmt i været, så vi satte oss ute. Kjekt å få snakka litt sammen, etter uker med omtrent null sosial omgang. Oppdateringer på ulike fronter ble formidlet hverandre, og det er utrolig flott med venner som man kan snakke om alt mulig med!

Jeg satser på at det ikke blir like lenge til neste gang, og jeg vet hvor jeg skal på neste kafébesøk…

Den blå steinen

Rundt omkring i landet har det oppstått samlingssteder i forbindelse med tragedien på Utøya og i Oslo. I Oslo har folk samlet seg foran Domkirken, og lagt ned blomster og tent lys. I Bergen har vi Den blå steinen på Torgalmenningen.

Det var offisiell samling ved Den blå steinen lørdagskvelden, men da orket jeg ikke bevege meg utenfor døra mer enn høyst nødvendig. Søndag var det ganske bra vær, og selv om det begynte å regne utpå ettermiddagen, passet det bra å komme seg ut en liten tur.

Carina og jeg tok med lys som vi tente. Vi traff flere kjentfolk, og det kjentes godt å prate med dem. Det var mye folk der, og alle var selvsagt preget av hendelsene. Jeg så mange barn der – samt enkelte meget pregede ungdommer. Det var lagt ut en blokk på steinen hvor man kunne skrive i – en slags kondolanseprotokoll – som vi selvsagt signerte.

I morgen er det fakkeltog over hele landet kl 18.00, og vi deltar selvsagt her i Bergen. Oppmøtested er naturlig nok Den blå steinen. Vi ses!

Tanker på en meget spesiell lørdag…

Først: Hvem i dypeste granskauen skulle tru at jeg ble så avhengig av å se Tour de France, at jeg gikk tidligere fra jobb for å se mest mulig av fredagens etappe? Neppe noen som helst. Men slik er altså ståa. Jeg kan takke Jardtrud og Carina. Det er kjekt med sportsgalninger som venner.

Nå ble det ikke TdF som ble sett på, men nyhetsoppdateringer om bombeangrep i Oslo, og etterhvert skyting på Utøya. Et fullstendig uvirkelig scenario. I fredelige Norge?!? Slikt skal jo ikke skje her!

Når man har to nevøer på Utøya, kan man si at man var litt shaky. Rykter om at Gardermoen var stengt, gjorde at jeg halvveis forberedte meg på å kjøre hjem om natten. Gleden og lettelsen var stor da vi ved åttetiden fikk bekreftet at begge var uskadd.

Det var først oppnådd kontakt med Espen. Han hadde gjemt seg i ei hytte sammen med flere andre. Han fortalte etterpå at han hadde hatt kontakt pr sms med «verden utenfor», en venn i Røde Kors. Gjerningsmannen hadde prøvd å komme inn i hytta, men ikke klart det. Et skudd ble avfyrt gjennom døra, men heldigvis traff det ingen.

Magnus hadde kommet seg ned til vannet, og etterhvert lagt på svøm. 45 minutter i iskaldt vann. Skudd som ble løsnet og havnet i vannet rundt ham. Hans egne ord: «100 meter til ville jeg ikke klart.»

Det ungdommene på Utøya har opplevd, erfart, sett og hørt, vil for alltid prege dem. Jeg kan ikke tro at noe slikt noensinne kan glemmes. Det marerittet foreldrene opplevde før kontakt var oppnådd, kan jeg ikke forestille meg – noen sinne.

Jeg og mine var heldige. Begge to kom hjem fysisk uskadde.

Mine tanker går selvsagt til de som ikke får hjem sine. Jeg håper alle involverte etterhvert vil komme seg gjennom denne dypt tragiske hendelsen, og bli i stand til å gå igang igjen med et nogen lunde «vanlig» liv.

Slike hendelser kan ikke stoppe oss, men gjøre oss sterkere. Å ta vare på hverandre er det beste vi kan gjøre. Vi kan ikke la slike hendelser ødelegge for oss.

Jeg avslutter ved å tillate meg å sitere Magnus fra et intervju hos NRK i dag: «Vi må fortsette som før. Vi kan ikke gi han den seieren og slutte å komme på Utøya. Da har vi tapt.»

Ferie!!

Det er fredag, og endelig har jeg ferie! Jeg har DE planene, men sannsynligvis er det avslapping jeg trenger mest. Jeg er råsliten, og merker at felgen har vært nær veldig lenge. På tide å fylles opp med energi igjen!

Jeg ble ikke ferdig med alt jeg skulle ha ferdig, men slik ble det. Alt gikk veldig tregt de siste par ukene. Jeg har absolutt ingen planer om å dra på jobb på mandag for å gjøre noe ferdig. Jeg har fire uker fri, og skal foruten ei uke i Surnadal på sommerleir, være i Bergen hele tida.

For å fylle energilagrene mine, er det enkelte ting som garantert hjelper: Trene. Fjellturer. Lange turer. Korte turer. Raske turer. Avslappingsturer. Spinning. Styrketrening. Armhevinger. Sit-ups. Balansetrening. Basistrening. Bading. Soling. Lese bøker. Og definitivt viktigst: Gode venner!

Årets TdF-etapper

Pulsklokka mi er full-ladet og klar for turer. Jeg har sett en del på bt.no/trimtoppen, og plukket meg ut turer jeg skal gå. Mange turer kan gås uansett vær og føreforhold, mens andre er mer finværsturer – hvertfall for min del.

I kveld er det avslapping med Tour de France og snop, Quiz på Bien – med mere snop, og til slutt en tur opp til Anne og Ann-Charlott – og enda mere snop. Hva resten av helgen og ukene bringer, kommer etterhvert!

Ha en fantastisk helg!

Edit: I kveld SKULLE det være avslapping mv, men i ly av eksplosjonen i Oslo blir nok planen endret betraktelig. Mine tanker går til de som er rammet direkte av denne tragedien.

Det gjenstår å se hva årsaken til eksplosjonen er, men det kan virke som Norge ikke lenger er så rolig, idyllisk, fredelig og trygt som før.

Ukeslutt med Storelungeren

Carina og jeg måtte jo avslutte uka med en tur rundt Storelungeren. Begge tunge i kroppen, og jeg uten medisin (når skal jeg egentlig lære??). Det var forventet høljregn hele søndagen, men naturen ville det annerledes. Småregn slapp vi akkurat unna på turen, og temperaturen var rett og slett deilig!

Svarte streker viser løpestrekningene våre.

Vi forlenget et par strekninger i dag også, og la til en ny oppover bakken ved siden av Bybanen. Vi ble nemlig stoppet av en fransk(?) familie som spurte etter veien til Ulriksbanen, og selv om jeg stoppet klokka, måtte vi jo få opp igjen farten etter de to minuttene vi prøvde å forklare dem veien.

Vi jobber nå mer og mer med å forlenge de strekningene vi allerede løper, slik at vi skal bli flinkere til å løpe lengre. Ser på kartet at det er plass til en løpestrekning til før regnhytten, så får se om den legges inn på tirsdag, eller om vi forlenger strekningen etter brannstasjonsbrua litt mer, og evt også at den etter regnhytten starter litt før.

Årsaken til min ekstremt lave puls i dag, tror jeg er pga medisinene jeg ikke tok før jeg gikk. Dvs at jeg blir ekstremt sliten, hoster, slimer og får ikke luft, men at pulsen vandrer sin egen vei i egen hastighet. Kroppen trenger kanskje egentlig ikke mer blod, det er bare jeg som peser som en fisk på land i mangelen etter luft. Eller? Eller kanskje jeg bare var sliten? Skal hvertfall huske medisin neste gang, så får vi se hva som skjer..

Vi syntes begge at vi «beholdt» farten mer etter hver løpestrekning enn tidligere, dvs at vi ikke måtte «stoppe opp» og hive etter pusten, men bare fortsatte i lavere tempo. Man må jo se fremgang der man kan se den, og vi er veldig fornøyd med at vi faktisk klarer å løpe såpass som vi gjør. Langt igjen til målet ennå, men det kommer nærmere.

Fredagen glemte jeg å slå inn satelitten, så der ble det ingen hastighetsmålinger. Sekunder og minutter ble dog målt, sammen med puls og kcal.

Snitthastigheta vår holdt seg bra i dag, og det kjennes godt å innimellom kjenne at løpeteknikken ikke er fullstendig fraværende, bare veldig godt gjemt….

%d bloggers like this: