Monthly Archives: august 2011

Krydderkake

Før steking. Røra er veldig god..

Søndag skulle jeg bake ostekake til Carina og Beate. Jeg var på Hole in the Sky «hele» helga, og matskapene var derfor ikke helt fylt med det man kunne måtte trenge i løpet av helga, deriblant melk.. Gryn uten melk hadde jeg rett og slett ikke lyst på, og løsningen til søndagsfrokosten var dermed Digestive-kjeks og ost.. dvs at bunnen til ostekaken ble min frokost..

Jeg kunne selvsagt handlet på søndag i en av våre søndagsåpne butikker, men søndagen ble litt annerledes enn først planlagt – i meget positiv forstand!

Mandag ble det etterlyst kake, og jeg bakte derfor krydderkake på tirsdag, sånn for å kompensere noe.

Ingredienser (for stor langpanne ganges det med tre):

2 egg
2 dl farin
2 3/4 dl hvetemel
2 ts bakepulver
50 gr smeltet margarin/smør
1 dl melk/vann
1 ts hver av kanel, kardemomme, ingefær og nellik

Etter steking. Smaker minst like godt som røra, og man får sannsynligvis mindre vondt i magen av den stekte delen..

Fremgangsmåte:

  1. Sett ovnen på 175 grader, smør og dryss formen
  2. Visp egg og sukker til eggedosis
  3. Bland mel med bakepulveret og krydderet, og rør dette forsiktig inn i eggedosisen
  4. Tilsett smeltet margarin blandet med væsken. Rør forsiktig til alt er godt blandet
  5. Hell røren i formen, og stek på rist på nederste ribbe i ca 40 minutter
  6. Hvelv kaken på rist etter et par minutter, og avkjøl den på risten
Krydderkake smaker veldig godt sammen med is, og ble godt mottatt – også uten isen!
Advertisements

Hole in the Sky – The Last Supper

Etter 12 år er det slutt. Ingen flere HITS i Bergen. Det er veldig leit, tragisk, kjedelig, sørgmodig og sterkt beklagelig. Jeg forstår jo dog arrangørene; den uka festivalen står på er jo ikke særlig «jobb» i forhold til hva som har foregått tidligere i året. Når festivalen starter er jo booking ordnet, frivillige er (forhåpentligvis) på plass, vaktlistene funker (som regel) perfekt, billettene er utsolgt, og alle er glade og fornøyde.

Dani dro meg med for første gang i 2009, og vi (Dani, Hans Petter, Damien og jeg) jobbet da som frivillige på lørdag – og festet på fredag. Det fungerte utmerket! I 2010 skulle jeg jobbe fredag og feste lørdag, men pga en dobbeltbooking ble det garderobejobb fredag og dørvakt lørdag. Det fungerte også veldig bra!

I år er det altså siste gang, og jeg jobbet igjen både fredag og lørdag. Fredag som vakt i VIP-området, og den kuleste plassen av alle: Balkongen over ved scenen – med samband! Det er de råkule som går rundt med samband, og to timer i løpet av fredagen var jeg blant dem. Den siste timen jeg sto der spilte Satyricon en fremragende konsert, og jeg hadde perfekt utsikt!

Arve Isdal i Enslaved flørter med publikum Foto: Jarle H Moe http://jarlehm.com/

Lørdagen sto jeg i døra sammen med en utrolig flott gjeng. Årets gjester var fantastiske, smilende og blide, og i generelt godt humør, til tross for at vi ikke møtes neste år.

Kveldens overraskelse for min del var Helheim, som jeg ikke kan huske å ha hørt før. Dette er musikk som virkelig fenger mine ører og headbangerlyst! Da jeg sjekket Wikipedia, så jeg at de har gitt ut flere plater, og at jeg virkelig burde hørt dem tidligere.. De er nå på egen spilleliste på Spotify, og mulig i offlinemodus.

Enslaved er alltid bra, og jeg var den heldige av oss dørvaktene som fikk høre en del på dem. Mye lys, røyk og god stemning. Folk virkelig NØT musikken, og jeg var selvsagt blant dem!

Immortal avsluttet kvelden. Foto: Jarle H Moe http://jarlehm.com/

Mayhem og Immortal fikk jeg dessverre ikke hørt. Vi tilrettelegger slik at man får med seg litt her og der, og spesielle ønsker etterkommes så godt som mulig. Jeg fikk mine ønsker oppfylt ved å se en del av Helheim og Enslaved, så jeg har langt i fra noen som helst grunn til å klage!

Sturla hadde gitt resten av oss pauser og avbrekk hele kvelden, slik at han kunne se hele konserten med Mayhem. Etter hans salige blikk etterpå, var den verdt all forsaking av pauser.

Artistene kan nok være mørke, skremmende og demoniske på scenen, men jeg kan love at de ikke er det når sminka og kostymene blir byttet ut med vanlige klær. Jeg har kun opplevd hyggelige, smilende og koselige artister – også når jeg for n-te gang spurte om å få se armbåndet deres som viser at de har adgang til lokalet. Jeg har rett og slett aldri tidligere sett dem uten sminke, og dermed kjenner jeg ikke igjen alle – forskjellen mellom offisielle bilder av artistene, og deres «virkelige ansikt», kan være rimelig stor..

Det har vært utrolig kjekt å jobbe på HITS disse tre årene. Jeg hadde gladelig stilt opp i årene fremover også. Har man først vært vakt ett år, kommer man gjerne igjen året etter. Noen tilrettelegger faktisk ferien sin for å jobbe på HITS!

All honnør her til Aleksander og Eirin som styrer vaktholdet, og selvsagt til resten av «sjæfene» som ordner med alt mulig og umulig. Det er flere digre kabaler som skal gå opp, og det har de klart på en utmerket måte!

Jeg takker alle involverte for tre utrolig artige år – og håper det blir en reunion om ikke så altfor lenge… 

Linker:
Hole in the Sky
Lydverket

Dansker til fjells

Jeg har tre søskenbarn i Danmark. Skikkelig flatlandskrabber, selv om rett skal være rett: Elisabeth har vært på Ulriken tidligere – gått selv både opp og ned. Tirsdag kom Elisabeth på besøk, sammen med venninnen Janne.

Utsikt mot Ulriken og sørover

Elisabeth og Janne på toppen

De kom til et Bergen som badet i sol, og det måtte jo benyttes! Vi tok derfor turen opp til Fløien, med Fløybanen. Derfra gikk vi til Brushytten, og videre til Blåmanen.

Jeg forespeilte dem fantastisk utsikt som betaling, og sa at veien ikke var så bratt. Heldigvis trodde de på meg. Elisabeth utbrøt ved Brushytten: «Nå sier hun (Susann) snart at det er opp dit vi skal..», og pekte opp på varden på Blåmanen. Noe jeg jo kunne bekrefte…

Blåmanen er littegranne høyere enn Danmarks høyeste topp..eh.. haug – Himmelbjerget (147 m), nemlig 407 meter høyere.

Dagens gangrute

Et lite sidespark på toppen, som viser at her trengs det både tøying og pressing...

For å toppe det hele gikk vi hjem til Danmarksplass igjen, og turen tok dermed litt over tre og en halv time. En tur innom Rema selvsagt, for Litago og banan (og en deilig is) – akkurat som vanlig når jeg komme den veien. 12,14 kilometer tilbakela vi i strålende solskinn. Deilig!

Er jeg din type?

I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan blod hverken kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring – disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Det å gi blod tar en halv time – og foregår under nøye overvåking.

De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade/operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere – og at blodbankene har nok blod på lageret sitt.

Hvem trenger blod?
Ulykker
Operasjoner
Kreftsykdommer
Blodsykdommer
Brannskader
Fødende og nyfødte                                                                            kilde: www.giblod.no

Etter tragedien på Utøya sendte Haukeland en del blod til Oslo. Dette måtte de fylle på igjen, og vi møtte mannsterke opp i dagene etterpå for å gi blod. Det var så mange som ville gi, at kapasiteten var sprengt. Jeg sa derfor jeg kunne komme tilbake en annen dag, og mandag 22. august var det min tur til å bidra med min lille skjerv.

Etter obligatorisk utfylling av skjema, og samtale, viste blodprosenten min 12,9. Grensen for å kunne gi blod er 12, og jeg var dermed fint innenfor grensa. I tillegg sjekker de jernlageret mitt, og jeg håper det har steget litt.

Dagens gave

Å gi blod tar ikke lange tida, og etterpå sitter man i den behagelige stolen og drikker juice/vann/brus, spiser litt kjeks, og leser dagens aviser. Det er null stress på avdelingen, og de som jobber der er koselige og tålmodige, og svarer på alle spørsmål man måtte ha.

I dag ga jeg blod her i Bergen for fjerde gang, og dermed var det gavetid. Gaveutvalget er relativt stort, med vinglass, ryggsekker, håndklær, førstehjelpsutstyr, kortholder mv. Jeg valgte kortholderen, da det var det av gavene jeg trengte mest.

For å registrere deg som blodgiver kan du bruke dette skjemaet, eller ta kontakt med sykehuset/blodbanken der du bor.

Og det fine er at selv om jeg forblir singel, er hvertfall blodet mitt noens type! ^^

Tidlig en lørdags morgen..

våknet jeg. Og dermed var det ut på en liten tur – igjen. Turen ble gått sammen med Carina – igjen. Og gjett hvor vi gikk? Jepp.. Storelungeren – igjen..

De svarte strekene - du vet hva de betyr....

Vi har blitt litt vanedyr, men pga været ble det bare en kort tur. Vi hadde større planer dersom været var bra, men over steiner og på bratte stier når det regner er ikke helt vår greie.

Nå var vi heldige, da – det var oppholds hele tida mens vi var ute. Det regnet desto mer da vi kom inn…

I dag var det padlere i Floridabukten, og en haug med folk. Vi fikk derfor ikke løpt den strekningen i dag, men det tar vi igjen.

Vi lurte jo på hvor lang tid det tok før vi igjen var nede på samme tid som for over en måned siden.

3 minutter raskere enn på torsdag! Vi er rå..

Svaret fikk vi i dag. Det manglet 20 sekunder på å tangere rekorden! Dvs at vi definitivt er i gang igjen etter ferien! Deilig, deilig, deilig!

Etterpå satte vi (kremte, les: jeg..) opp persiennene Carina kjøpte seg forrige uke, og hun strøk sine nye gardiner. Det ble rett og slett lækkert!

I morgen er det atter en dag, og da blir det nok bare en rolig tur tenker jeg. Godt det også iblant!

Påmelding til Knarvikmila 2011: Check!

Påmeldingen bekreftet..

Om jeg er gal? Tja, det lurer jeg også litt på…. Jeg har ganske utydelige grenser for min galskap.

For noen uker siden var Ingunn og Kjell på besøk, og Kjell fikk en telefon fra sin bror. Han skulle delta på Knarvikmila lørdag 3. september, og ville ha med Kjell og Ingunn også… Og alle vet jo hvordan én entusiast kan få med en ny entusiast, som påvirker flere til å bli med..

Nå må det sies at Knarvikmila består av mye mer enn et tikilometersløp. Det er et halvmaraton også. Og så har vi KnarvikXtrem da, for de skikkelig tøffe – de som ikke synes det er noe spesielt hardt å løpe halvmaraton på flat vei, men som vil ha litt flere utfordringer.

For de mindre tøffe har vi 5-kilometersløpet, og naturløyper for de aller minste og de som bare vil kose seg litt (lengste naturløypa er på 7,5 km, så det er en bra «kose»tur..). Minimila er for de litt større minste, og ungdomsløpet for de i ungdomsskolealder.

Bilde fra deler av postveien. (knarvikmila.no)

Og så har man Bergen Fjord Tour, som er en turmarsj som starter på Bryggen i Bergen, og avsluttes på Knarvik skole. Det er her mine ben og min galskap kommer inn. Eller… jeg skylder på Kjell.

Det er heldigvis ikke tidtaking (ei heller tidsbegrensning etter det jeg forstår..) på denne turen, som er på 26 kilometer. Jeg har aldri gått 26 kilometer i ett strekk før, og jeg har aldri gått den veien vi skal gå. Jeg har ingen anelse om det er bratt, steinete, myrete eller fin sti/vei. Eneste jeg vet, er at løypa stort sett følger gamle postveien.

Jeg har googlet denne veien litt, men finner ikke så veldig mye informasjon om den. Jeg er derfor spent på hvordan dette skal gå, men er klar på at jeg skal fullføre – uansett.

Det er satt opp buss tilbake til Bergen for deltakerne, men jeg lurer på om den fortsatt går når jeg kommer frem? Tar med meg busskortet mitt jeg, tenker jeg, for å være på den litt sikrere siden, selv om det går busser ca hver halvtime og startnummeret mitt teller som billett…

Men jeg gleder meg! Fotoapparat og pulsklokke, samt næring i form av nok drikke og litt annet «snadder» (energibarer, nøtter, banan osv) skal selvsagt være med. Turen skal behørig dokumenteres! Og kjenner jeg været rett, er det greit å ha med seg tørre sokker og regntøy også..

Og du? Vi møtes på Thon Hotell Bergen Brygge kl 09.00 for startnummer!

Påmeldingen fikser du HER!

%d bloggers like this: