Endelig Storelungeren igjen!

De svarte strekene er som vanlig våre "løpe"strekninger

Etter laaang ferie og late dager (unntatt uka i Surnadal), kom Carina og jeg oss endelig rundt Storelungeren igjen. Den satt langt inne, for vi har vært like (lite) motiverte begge to, men spesielt jeg…

Solen skinte fra relativt klar himmel, men jeg hadde virkelig ikke lyst ut. Jeg hadde jo allerede vært ute i dag! Gikk helt opp til Kiwi i Bjørnsonsgate og ned igjen! Riktig nok et legebesøk, og rusling til og fra, men likevel!

Det «dumme» med legebesøket var at hun foreskrev to timer tur hver dag – og sykemeldte meg i en måned. Hun er litt «rar», men skal jeg hente meg inn igjen må jeg på tur. Enkelt og greit. I tillegg fikk jeg med meg ei laang liste med ulike blodprøver jeg skal ta på Haukeland på mandag. Også dét helt etter boka hennes. Én ting var udelt positivt med besøket: Hun målte blodtrykket mitt, og jeg (og legen min) kan herved tilbakevise enhver påstand om at «alle» overvektige har høyt blodtrykk. Jeg hadde 120/70 = så å si perfekt… Hah! Rene ungjenta, jeg jo!

Tallenes tale..

Ikke mye jogging på oss i dag, men hovedsaken var å komme seg i gang igjen. Tidsmessig var vi helt på bærtur, men vi er enige om å starte på scratch. Nå har jeg jo selvsagt tiden fra tidligere runder, og de er greie å ha for sammenligningen sin del. Blir litt artig å se hvor lang tid vi bruker på å komme ned igjen på den raskeste tida, som var for over en måned siden..

Om det var en deilig tur? Oh yeah! #blodsmak!