Monthly Archives: september 2011

Give-away!

Nå fant jeg ut at også jeg ville ha en give-away!

Premien er disse gode gryteklutene. De er heklet i bomull, og skal fint kunne vaskes i vaskemaskin på 60 grader.

Regler: Alle med og uten blogg kan være med. De uten blogg må huske å legge igjen mailadressen sin.

Du får ett lodd for å kommentere, og ett lodd for å linke til give-awayen fra din blogg eller fra din Facebookside/-profil = maksimalt to lodd. (Bruk bildet over). Skriv i kommentarfeltet hvor mange lodd du tar (NB! For å enkelt holde oversikten tas ikke kommentarer fra Facebook med i trekningen).

Trekningen foretas så snart som mulig etter at 9.369 visninger er nådd (hvorfor i alle dager bare bruke «runde tall»..?), og jeg bruker alle bloggeres gode venn random.org til å velge det magiske tallet.

Reklamer

Emergenza @ Garage

Emergenzafestivalen er en verdensomspennende bandkonkurranse der 150 byer i hele verden arrangerer innledende runder og semifinalerunder. Deretter blir det arrangert regionale og nasjonale finaler der vinnerne av disse drar videre til den internasjonale finalen. Denne finner sted på Taubertal Open-Air Festival i Tyskland. I de innledende rundene og i semifinalene er det publikum som stemmer frem sine vinnere, mens det i de regionale og nasjonale finalene, samt i den store internasjonale finalen er internasjonale fagjurier som kårer vinnerne. Vinneren av den internasjonale finalen får – i tillegg til tittelen «the best band on the planet» – en profesjonell plateproduksjon, en sponset turne i USA, musikkinstrumenter og utstyr. De beste individuelle musikerne blir også premiert med utstyr. (Wikipedia)

Salvation Remains

48 band møtes til dyst på Garage i Bergen 21. -24. september. Alle bandene er fra Bergen og omegn, og jeg ble invitert til arrangementet av gutta i Hadens – som jeg så og hørte på Hulen i juni. Det kjekke er at også Salvation Remains skulle spille. Jeg har ikke hatt anledning til å høre dem tidligere, men gledet meg stort!

Utstyrt med fotoapparat og skrivesaker (notisblokk på mobiltelefonen..) entret jeg Garage tidlig onsdag kveld, for en konsertopplevelse med unge, lovende musikere. «Anmeldelsene»  er preget av at jeg ikke er journalist, samt av min musikksmak.

Første band ut var CreTura. Vi var litt sene, så jeg fikk bare med meg siste sangen, men den virket veldig bra. Cretura fikk 54 stemmer, og kom ikke videre til semifinalen.

Void of Sense har to vokalister som utfyller hverandre bra. Taktskifter fungerte også bra, og helt grei gjennomføring av konserten. De fikk 68 stemmer, og er å se i semifinalen.

Salvation Remains stilte med fersk, dyktig vokalist med en meget bra stemme! De spiller fengende, melodiøs rock. Instrumentalt er de også veldig gode. Et band som dessverre ikke kom videre til semifinalen med sine 65 stemmer, men som jeg virkelig gleder meg til å høre på videre!

Nasty RabbitZ

Nasty RabbitZ spilte rock’n’roll som fikk rockefoten godt i gang. En fremtredende og meget dyktig vokalist, flankert av flinke musikere som showet for fotografene. De fikk 75 stemmer, og er fortjent i semifinalen.

Black Crickets spilte fengende rock, og har bra musikere. Vokalen sto dessverre ikke i stil til resten, og denne bør forbedres. De fikk likevel 68 stemmer og semifinaleplass.

Dypfryst fremkalte headbangerlysten hos flere. En dyktig gitarist som har en del tøffe og bra riff. De kjørte lange, meget gode instrumentale partier. Vokalen var tidvis relativt bra, men her kunne de hentet mer. Det holdt godt til semifinaleplass med 79 stemmer.

King Calling har nok hatt noen flere år i øvingslokalene enn de tidligere bandene, noe som tydelig høres. Vokalisten var rett og slett utrolig dyktig, både på høye og lave toner. Stilen minner om Iron Maiden, og førte til ståpels hos flere av oss. Medlemmene headbanget og showet, og fikk med seg publikum som klappet og ropte. Ingen tvil om at disse var kveldens beste deltakere, noe også de 107 stemmene bekrefter. Semifinalen er verdt å se kun for å få med seg disse!

Bone Shakers ristet mange ben i takt med musikken. De spilte mer punkinspirert rock med mange temposkifter, som de behersket bra. Også Bone Shakers har en meget dyktig vokalist, og fikk med seg publikum. 94 stemmer og semifinaleplass er fullt fortjent.

Hadens

Kveldens eneste black metal-band var Hadens. De spilte røft med bra riff. Deilig og tøff musikk med en helt RÅ trommis. Sterkt Immortal-inspirert musikk, med bra growlevokal som det godt kunne vært mye mer av. Enkelte publikummere hoppet og headbanget, men dette ble nok litt for hard kost for en del tilhørere. 46 stemmer holdt dessverre ikke til semifinaleplass, men vi skal hvertfall på neste konsert de spiller!

Future of the Old har en meget bra vokalist som levde seg inn i musikken. Bandet har bra samspill med flinke musikere, og spiltefengende progrock. 60 stemmer var ikke nok til semifinaleplass denne gangen.

Idle Juvenile spilte også progrock, og har dyktige musikere. Kule riff og instrumentale partier, samt en flink vokalist som plukket opp munnspillet på siste sangen – forøvrig den eneste rolige sangen for kvelden. De fikk dog bare 45 stemmer, og ingen semifinaleplass.

Det Skandaløse Orkester var kveldens siste band, og hørtes ut som de var veldig inspirert av Kaizers. Virket som flinke musikere, men dette var ikke vår type musikk i det hele tatt, så vi gikk i løpet av første sangen. Muligens urettferdig av oss, men det kan jeg glatt leve med. De fikk 72 stemmer som holdt til semifinaleplass.

Publikum besto av en god del venner og stolte foreldre av musikerne. Og de har all grunn til å være stolte! Ungdommene har tydelig lagt ned mye øving og arbeid i å bli så flinke som de har blitt, og jeg gleder meg til å høre disse om noen år – da vil det bli virkelig bra!

Semifinalene går av stabelen 20. – 22. oktober på Garage,
og finalen går på USF Verftet 19. november.
VÆR DER!!

Linker:
Emergenzas hjemmeside
Klikk på hvert enkelt bandnavn for å komme til facebooksiden deres.

Ostekake

Jeg har hatt lite tid til venner de siste ukene. Jeg har fått mine kommentarer (bare «vennligsinnede», vi unner jo hverandre alt godt!) angående å tilbringe mesteparten av fritiden min sammen med et spesielt mannebein i stedet for med mine venninner. Ting har gått fort, men ikke ubehagelig fort. Slik er det når «alt» ser ut til å stemme..

Søndagen var det tid for min «ilddåp»: «Svigers» og mannebeinets eldste sønn kom på fårikålmiddag. Mannebeinet lager fantastisk mat, men for å bidra littegrann, lagde jeg ostekake for å hvertfall kanskje få en bitteliten stjerne hos «Dragen»….

Det er omtrent like enkelt å lage ostekake fra grunnen av som å bruke Toro-pakke (og kaken blir faktisk en god del bedre..).

Carinas ostekake

¾ pakke Digestive-kjeks (23 kjeks)
120 gr margarin (IKKE olje eller flytende margarin, da dette ikke stivner)
2,5 dl fløte
2 ts vaniljesukker
120 gr melis
200 gr kremost naturell
1 pk gelé

Fremgangsmåte:

  1. Lag gelé som beskrevet på pakken, men bruk kun 2,5 dl vann. Avkjøles, men skal ikke stivne.
  2. Smelt margarinen
  3. Knus kjeksen (ha kjeksen i en brødpose, og træ enda en pose utenpå. Bruk kjevle eller hender til å knuse kjeksen. NB: Knyt igjen posen før du begynner knusingen…)
  4. Bland knust kjeks og margarin godt sammen, og trykk massen ut i en springform til bunn. Sett i kjøleskap slik at bunnen stivner.
  5. Fløte og vaniljesukker piskes til krem.
  6. Bland melis og ost i kremen, tilsett etterhvert også geléen. Pisk godt.
  7. Hell kremblandingen over  kjeksbunnen, og sett i kjøleskapet til alt har stivnet.
  8. Pynt med diverse passende bær/frukt/dingeldangel, og servér!

Ang gelé: Om du skal pynte med jordbær, passer det godt å bruke jordbærgelé. Jordbær og andre bær kan man også ha inni selve ostekaken, men det går ikke med feks kiwi, da dette fører til at geléen ikke stivner.

Jeg brukte grønn gelé, og hadde håpt på en skikkelig giftgrønn farge. Fargen ble ikke så grønn som jeg hadde håpet, så konditorfarge vil utprøves for å gjøre den jobben neste gang.

Ostekaken blir frisk og god, og likes av de aller fleste. Heldigvis er det litt igjen, som jeg kan kose meg med nå når jeg er hjemme alene… 

Eidsvågsfjellet

Utsikt fra balkongen

Da jeg våknet fredag morgen, skinte solen fra klar og blå himmel. Det var ikke mange gradene ute, men i slikt vær MÅ man jo ut! Jeg gikk ned, og ut på balkongen hos mannebeinet, og mine øyne skuet vakre Bergen badet i solskinn.

Etter en rask frokost, bar det ut. Mannebeinet ledet vei, og vi kom ut i Øyjordsveien. Herfra fortsatte vi opp mot en bomvei, og videre innover.

Etterhvert gikk veien over i smalere vei, som gikk over i sti. Her var det merkbart at det har regnet de siste to-tre ukene, for det var delvis vått.

Det er ikke så langt opp til Eidsvågsfjellet, men om man vil ha seg en treningstur er dette fullt mulig. Det er en del oppoverbakker som er fin trening. Vi så en mann løpe en runde, og iflg kartet er det mange stier å følge, både til Ørneberget og Rundemanen. Det får man ta ved en senere anledning.

Fra Eidsvågsfjellet

Etter en god pause på toppen – man må jo ta noen bilder..  – gikk vi en litt annen rute (helt uforskyldt..) ned til veien igjen. Her var det litt sleipere enn den vi gikk opp, og det var like før både overtråkk og gjørmestuping…

Ned kom vi hele og uskadde, og fortsatte en sti mot Hellen Fort. Her lager de ny vei, og det var ganske stor pukk som lå i veien. Grusen var ikke fast ennå, så også her var det litt «vondt» å gå, og jeg skled et par ganger. Heldigvis gikk det bra nedover her også.

Dagens tur

Denne veien blir råflott når den blir ferdig, og jeg ser helt klart for meg en del bakkedrag oppover her..

På Hellen fort er det både gressplener og trenings»apparater». Godt tilrettelagt for grilling på flotte sommerdager, med tilhørende fotball/badminton mv.

Vi gikk i koseturtempo på bedagelige 3,5 km/t i bevegelsestempo, og brukte nesten to timer på turen. Pausene er ikke medregnet her. Vi gikk 4,7 km, og jeg hadde en snittpuls på 113 slag/min, og forbrant rundt 600 kcal.

Opp til Eidsvågsfjellet og ned igjen er en fin og rask trimtur som fint unnagjøres på ca halvtimen, hvorav turen opp har såpass stigning at man får opp pulsen.

Pai og tomatsalat

Å finne på hva man skal ha til middag, er ikke alltid like enkelt. Et mannebein jeg kjenner lager utmerket mat, men torsdag okkuperte jeg kjøkkenet, og fant ut at pai med tomatsalat måtte være greien.

Pai er en enkel rett å lage, selv om den tar litt lengre tid enn å steke en frossenpizza. Det beste er at du bestemmer selv hva du vil ha oppi! Oppskriftene er enkle å modifisere slik at den passer hver enkelt.

JARDTRUDS PAI

Ferdig pai

Ingredienser til deig:
Her har me juksa litt, og kjøper enten ferdig deig i frysedisken, eller fra pakke som blandes ut med vann.

Ingredienser til fyllet:
1 purreløk
1 rødløk
1 boks skivede champignoner
1 boks bogskinke
5-6 egg
revet ost

Fremgangsmåte:

  1. Skjær bogskinke, purreløk og rødløk i små biter, og hell i en stekepanne. Tilsett champignonen, og la alt surre godt sammen med litt olje.
  2. Deigen trykkes/kjevles ut i en paiform, både bunnen og kanten dekkes av deigen. Jeg har en dårlig paiform så jeg brukte springform, det fungerer utmerket!
  3. Pisk eggene, evt med litt vann/melk.
  4. Alt fra stekepannen helles oppi paiformen, men ikke fyll helt opp.
  5. Hell de piskede eggene oppi paiformen. Også her må man huske på at paien kan «vokse» litt. Blir det for mye renner det over og brenner seg godt fast i ovnen.. (jepp, selvopplevd…)
  6. Strø på ønsket mengde ost.
  7. Stekes i stekeovn i 30-40 minutter. Konsistensen skal være fast.

INGER CHRISTINES TOMATSALAT

Tomatsalat

Ingredienser:
4 tomater
1 løk (fler hvis man vil ha den sterkere)
1/2 squash
litt nøytral olje, salt og pepper

Fremgangsmåte:

  1. Skjær tomater, løk og squash i passe små biter og hell dette i en skål.
  2. Tilsett en dæsj olje, og strø litt salt og pepper over.
  3. Bland godt og la stå ca 15 minutter slik at smakene får trekt seg inn i hverandre.

Salaten holder seg fint en dag i kjøleskapet i en lukket boks, og paien kan fint varmes opp igjen. Paien kan også glatt spises kald.

Etter mannebeinets reaksjon, kan det virke som jeg får lov til å innta kjøkkenet også ved en senere anledning..

God middag!

Knarvikmila – høstens vakreste (og våteste?) eventyr

Oddvar Brå åpnet showet

Som skrevet i tidligere innlegg, ble jeg «lurt» med til å gå Bergen Fjord Tour under Knarvikmila i år. Lørdag 3. september våknet jeg tidlig opp etter en sen natt, og kikket ut for å konstatere at det regnet. Jeg hadde mest lyst til å snu meg, dra dyna over hodet og sove videre. 3 timers søvn er ikke akkurat perfekt oppladning, og regn er ikke det man håper på når man skal tilbringe 6-7 timer utendørs i naturen.

Kjell hadde bursdag, og jeg visste at han sannsynligvis stilte. Vi var i utgangspunktet flere også. Jeg gravde nedi meg selv og fant et lite snev av iherdighet og stahet, og tenkte at jeg neimen skulle være pingle og trekke meg!

På Thon Hotell Bryggen fikk vi utdelt startnummer og et kort som skulle klippes på ulike stasjoner i løypa. Selveste Oddvar Brå skulle være «hare», og åpnet showet.

Maaaaat!

Det bar oppover bakker, og oppover til Munkebotn. Allerede her måtte jeg frem med Ventolinen, og gledet meg vilt til fortsettelsen. Jeg lurte virkelig på om denne turen var en lur idé.. Heldigvis er Kjell en meget tålmodig person. Fordelen er at begge har sitt, og fordi han hadde trøbbel med knær og ankler, ble nedoverbakkene også relativt rolig gjennomført. 26 km «rusletur» med andre ord.

Etter litt gange på vei og flere stier, kom vi til Rolland skole, hvor dugnadsgjengen sto klar med Olamatpakker og saft. Jeg hadde med meg mer enn nok mat, men for det første hadde det hittil ikke vært nødvendig, og for det andre hater jeg å sitte og spise i regnvær..

Tilgang til garderobefasiliteter ble godt mottatt, og jeg som trodde jeg ikke var våt (av svette) under regnklærne tok grundig feil. Tørre klær her hadde vært topp! Neste år blir skift lagt i sekken.

Fra Rolland bar det oppover, og vi gikk et godt stykke på fin vei. Etterhvert ser vi et flott skilt: 13 km igjen til mål. Vi er halvveis! Begge har et mål om å gjennomføre uansett hvor lang tid. Så ser vi oppover mot Melingen, og motet faller en smuule..

Lokalbefolkning..

Halvveis!

Og nå står Melingen for tur..

Melingen var fæl. Faktisk rett og slett grusom. Jeg telte skrittene mine, og bestemte meg for å gå et visst antall skritt før jeg tok pause. Ryggen verket, lårene verket, leggene verket, lungene verket… Vi kunne jo ikke gi opp og snu! Iherdigheten vant selvsagt, og til slutt var vi oppe. Jeg ville ikke se en eneste oppoverbakke til..  Selvsagt fikk jeg ikke ønsket mitt oppfylt, men de var så små at det gikk helt greit.

Sammenligning iflg min pulsklokke (selvsagt med forbehold her om at dataene viser riktig ): Fra start og opp Munkebotn er det på det bratteste 12 % stigning. Melingen har ca 15,7 % stigning… Opp Melingen har man 14 km i bena (herav blant annet opp Munkebotn…), og det kjennes…

5 km igjen til mål!

Heretter var det grus og asfalt som gjaldt. Vi tok ikke pause før kortklippingen under Nordhordlandsbrua. Været begynte å lette litt, men regnklærne forble på. Over Nordhordlandsbrua blåste det rimelig heftig, og jeg misunner ikke de som løp halvmaraton i slik vind, med bare vanlig løpeklær. Vi tok selvsagt taekwon-do-inspirerte bilder på brua.

Etter Nordhordlandsbrua bar det til skogs igjen. På stier med stein og myr. Å balansere på steiner med over to mil i beina kan være et morsomt syn. Mange steder var det dog lagt over planker med sklisikkert materiale på. Etter nesten to kilometer her, kom vi til Hagelsundsbrua. Resten av veien var plankekjøring, selv om den siste bakken opp til Nordhordlandshallen og stadion var relativt slitsom. Dette pga av våre tunge ben, ikke pga bratthet eller lengde..

Medaljen passer utmerket i min samling

Vél inne på stadion og noen meter fra mål, samlet vi våre siste krefter og jogget i mål. Deilig å kunne hente krefter etter 26 km i ulendt terreng!

Dagens lille spasertur..

Selv om vi gikk litt saktere enn de fleste (les: alle) andre, betyr ikke det at vi spaserte søndagstur.

Vi tok ca 45 minutters pause på hele turen, og mesteparten der var nok på Rolland.

Snittpulsen min var på 112 slag/min med en maks på 157. Vi gikk til sammen en kilometer oppover, og omtrent det samme nedover, og det høyeste punktet var 282 meter over havet.

Bevegelsestiden var 5 timer og 45 minutter, og inkludert pauser brukte vi 6 og en halv time på turen. Dette gir en hastighet (uten pauser) på 4,5 km/t og (med pauser) 4 km/t.

Målet mitt var å gjennomføre, og jeg beregnet en hastighet 4 km/t. Man må si at måloppnåelsen dermed har vært meget høy.

Nå ser jeg frem til neste år, og jeg regner med å se DEG der også! 

%d bloggere like this: