Monthly Archives: november 2011

Farvel til hulen min

Jeg har bodd i hulen min siden mai 2008, og har hatt det veldig fint der, på 30 m2. Det er veldig praktisk å ha alt på ett rom, og jeg takker IKEA (og litt egen kreativitet) for alle smarte løsninger om «hvordan få plass til å leve ok på ekstremt liten plass».

Å bo nær alt som skjer har vært helt topp! Ting og tang har jo skjedd siste månedene, og ulikt andre par som etterhvert bestemmer seg for å flytte sammen – har det aldri vært diskutert her i heimen. Sammenflyttinga har skjedd helt naturlig, og det har aldri vært noen andre alternativer.

Lampene skal erstattes, og veggen males - på nyåret.

Onsdag for et par uker siden var mannebeinet (etter litt påpakning fra eks-svigermor blir han heretter kalt ved sitt rette navn, Rune) og jeg i hulen min og pakket ned alle tingene mine som var igjen. Pappeske på pappeske ble fylt med saker og ting, og stablet klare til henting. Lørdagen hentet jeg Silje K og Håkon, og så flyttet vi noen vitrineskap og hyller ned i kjellerleiligheten for å få plass til mine skap og hyller. Etterpå dro Rune, Håkon og jeg til hulen min og fylte bilen så full som mulig. Silje K fungerte som barnevakt for yngstemann.

Sofaen måtte bæres ned alle trappene fra hulen, og jeg misunner virkelig ikke gutta som bar – den er tung og uhåndterlig, og måtte lirkes rundt alle hjørnene, selv med to avskrudde føtter.

Å bære alt sammen opp alle 80 trinnene i Eikebakken var tungt, og på neste runde fikk jeg dermed beskjed av Silje K å holde meg hjemme mens hun ble med gutta på en tur til. Enda et lass måtte hentes, men da fikk vi med oss alt sammen. Vi «kjørte» opp vaskemaskinen med trappegående sekkehjul, og tok med oss litt annet, og så tok vi kvelden med pizza og avslapping.

Spillelisten her er - selvsagt - Helheim

Søndag våknet jeg sent pga nattjobbing med taxikjøring, og så ryddet vi utav siste lasset, og da var egentlig dagen gått.

Torsdag hadde jeg fri fra jobb, og jeg tok meg en tur i hulen min. Hulen måtte jo vaskes! Den skulle egentlig vaskes søndag, men det ble litt omprioriteringer i heimen. Effektiviteten var ikke helt på topp, og etter noen timer kom Rune og Carina etter jobb og hjalp meg med det siste. Det var kun isen i kjøleskapet som skulle vekk, og det fiksa seg til søndagen da vi hjalp Carina å flytte.

Litt utsikt, og litt jul.

Akkurat nå sitter jeg i stua i Eikebakken, sammenkrøllet i ny sofa og skuer utover Bergen gjennom store vinduer. På det store kjøkkenet hører jeg oppvaskmaskinen går, og foran meg ser jeg spillelisten fra Spotify på en passe stor plasmaskjerm – lyden fra to relativt bra høyttalere er upåklagelig. Peisen kan fint fyres i på kalde vinterdager, og for kos.. I hallen står sovesofaen min, et lite biljardbord, og min stasjonære pc. På soverommet har jeg mer enn nok plass til alle mine klær, og badet er enormt – med masse skapplass der også. Seksjonen min har kommet på plass i stuen, og skap og hyller begynner å fylles. På spisestua står fortsatt det gamle spisebordet, men snart skal mitt i bøk inn. Vitrineskapet står der allerede, og middagsserviset er på plass. Rommet til Silje K er pusset opp, det skal bare på plass noen hyller. Også yngstemann har sitt eget soverom, og Håkon er på plass i kjellerleiligheta. Utenfor vinduet er balkongen hvor vi kan tilbringe alle finværsdager på, med god plass til grill og utemøbler. Når solen skinner, har vi den fra rimelig tidlig morgen, til veldig sen kveld.

Om jeg savner hulen min? Ikke nevneverdig….

Advertisements

Oppheimsdalen

Fredag ettermiddag kom Silje K oppover til Voss, og etter en tur på italiensk restaurant for middag – deilig rullekebab – dro vi tilbake til Oppheim.

Det var mørkt da vi kom frem, så kvelden ble brukt til å spille RISK. Mannebeinet har ikke spilt før, så første runde var litt læringsrunde. Denne gikk fint, da min oppgave om å utrydde de fiolette (Silje K) gikk utmerket.

Pause med kakao og kakemann

Neste runde rakk jeg ikke engang å slå angrepsterningene, da Silje K vant på sin første tur! Sånn kan det gå når man blir godt plassert i henhold til oppdraget «Australia og Nord-Amerika»…. Jeg kan med rimelig stor sikkerhet anta at det blir en liten runde også i kveld..

Det har vært utrolig fint vær her denne uka, og vi måtte jo vise Silje K nærområdet. En liten tur måtte vi derfor ut på, selv om gradestokken såvidt viste plussgrader.

Ei av setrene i Kvanndalen

Vi kikket litt på kartet, og etter en samtale med mannebeinets søster som er rimelig kjent i området, fant vi ut at vi skulle gå oppover Oppheimsdalen. Sekken ble pakket med ting som er «kjekt å ha».

Det ble bestemt at vi skulle gå rundt 3,5 km før vi tok pause. Pusten min var ikke samarbeidsvillig i dag, og 3 km oppoverbakke kjentes godt. Det flatet ut etterhvert, og det var en flott tur innover med fin grusvei.

Etter en pause med kakao og kakemenn, satte vi kursen nedover igjen. Vi brukte litt over to timer på nesten nøyaktig 7 kilometer, inkl. alle stopp og pausen.

Oppheimsvatnet i sol

Gjennomsnittlig bevegelses-hastighet var på 4 km/t, og snittpulsen min var på 81 slag/minuttet – noe som bekrefter at pusten min ikke var helt på topp i dag.

Uansett en flott tur, og til sommeren blir det rundtur ned til Myrkdalen!

Kveldstur med någå attåt

Torsdagskvelden var det fullmåne, og vi benyttet sjansen til å gå en liten tur til et fint sted vi hadde funnet tidligere på dagen.

Mannebeinet hadde laget grillspyd. Kjøtt og tilbehør lå en stund i rødvins- og kryddermarinade, og godgjorde seg skikkelig. Jeg har funnet meg en som virkelig KAN (og LIKER) å lage mat!

Godt påkledd tok vi med oss ullpledd, engangsgrill, grillspyd, rødvin og telys – samt lommelykt og andre nødvendigheter.

En benk i nærheten ble båret til vannkanten, grillen fyrt opp og telysene tent. Vi benyttet kjøttets steketid til å prate om alt mulig slik vi pleier, og nyte hverandres selskap og omgivelsene rundt oss.

Maten smakte selvsagt fortreffelig, og rødvinen likeså. Vår fremtid sammen ble forseglet, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Temperaturen var rundt null, og det var stjerneklart. En perfekt kveld/natt for en romantisk utflukt.

Nå har ikke jeg trodd at jeg var spesielt romantisk anlagt, men den oppfatningen må jeg nok revurdere. Eller kanskje det har noe med selskapet å gjøre? 

Oppheimsvatnet rundt

Etter et par dager med rydding og vasking i vogna, var det endelig tid for å gå en litt lengre tur. Jeg hadde lyst til å gå rundt Oppheimsvatnet, men hadde ingen formening om lengden. Ikledd ullundertøy og løpehansker, og utstyrt med pulsklokken min, ruslet vi avgårde i ok tempo.

Etter en skikkelig Vossafest, kan du parkere tennene dine her...

Vi gikk nedover fra campingen og nøt solen, før vi gikk over broen og oppover på skyggesiden. Vi så mange rare bygninger, folk og dyr, og steder der man ikke kunne tro at noen ville bo.

Det er fin vei rundt hele vannet, og turen anbefales absolutt! Det er en strekning langs hovedveien på ca 3 km som er uten gangvei. Denne bør nok unngås om man har med seg småbarn, da det går en del tungtrafikk der.

Vi kom i gang rimelig sent på dagen, og da vi kom til solsiden av vannet (hovedveien), gikk solen ned.. .

Solen forsvant..

Vi rakk dog tilbake før mørket senket seg, og fant også et fint sted å besøke senere i kveld

Turen rundt Oppheimsvatnet (inkl. et par avstikkere) er på 12,9 km. Gjennomsnittlig bevegelsestempo var på 5,4 km/t, og vi brukte temmelig nøyaktig 3 timer på turen.

Dagens rute

Snittpulsen min var på 95 slag pr minutt, så dette var på alle måter en behagelig tur.

Det var deilig med en god, lang dusj etterpå, og med hjemmelagde kjøttkaker til middag kan det vel ikke bli bedre?

Trekning!

Siden min har passert 9.369 visninger, og det er da på tide med trekning! Antall kommentarer var ikke overveldende, så vinnersjansene var rimelig store for de som hadde kommentert.

Jeg brukte vår gode venn «random.org» til å trekke for meg, og resultatet ble *trommevirvel*: Lirosa fra littsunnereblogg.no

Gratulerer så mye! Klutene blir sendt så fort jeg kommer ned fra fjellet.

Takker alle som var innom og leste, samt de som kommenterte, og ønsker alle en flott dag!

 

Rusletur

Etter mer vasking og rydding i vogna, måtte vi ut å rusle en liten tur. Det var hele 3 varmegrader ute, noe vi ikke helt tenkte på da vi gikk littegranne tynnkledde ut. I morgen er votter og skjerf – og gjerne noe på ørene – obligatorisk.

Pulsklokka mi har ikke vært brukt på en god stund, så batteriet der var selvsagt tomt. Jeg fikk dermed ikke logget denne turen, men den ligger nå til lading slik at kommende turer kan dokumenteres.

Selv om klokka ikke var mer enn rundt 1700, var det rimelig skumt ute – og stjerneklart. Jeg har selvsagt glemt batteriladeren til fotoapparatet i Bergen, så vi får se hvor mange bilder jeg får til å ta – det er jo lov å håpe det skal vare littegranne til…

Etter turen var det godt med en lang dusj, og karbonader til middag. Forretten besto av et par Bailey’s; det er deilig med ferie!

 

%d bloggers like this: