Monthly Archives: februar 2012

Bryllupsmesse

Et lite utvalg kaker

Ei jeg kjenner relativt godt har store planer om å gifte seg sånn etterhvert. Datoen er ikke bestemt, men det blir sannsynligvis i løpet av høsten/vinteren. Søndag ble det arrangert bryllupsmesse i Grieghallen, og  den (forhåpentligvis) vordende brud hadde tatt med seg to venninner for å hjelpe seg. Et lite utvalg utstillere viste frem alt man trenger til den store dagen, og det var flere enn bruden som ble inspirert.

Mer kake...

Til  å være en messe synes jeg det var få utstillere. Jeg ville foretrukket mer enn én utstiller med kjoler for eksempel. Det var masse folk, og vi gikk i stim. Dette løste vi ved å sette oss ved et bord og skravle litt til det verste trøkket hadde gitt seg.

Det var tilsammen fire pådekkede bord, tre fra Til Bords, hvor vi kunne se ulike serviser og pyntemåter. Det var smaksprøve på sjokolademousse fra Solbrød og sjokoladekuler fra Jans Konfekt – noe som gled ned på høykant.

En av kjolene som falt i smak hos oss alle

Netty viste frem en del undertøy som ikke virket direkte ueffent, og noen viste frem diverse kjøkkenting som nok vil stå på noens ønskeliste.

Bordpynt

Kjoler er jo et must på en sådan dag, og det var noen rimelig lekre utgaver utstilt. Også bordpynt og blomster er noe man må ha, og det var selvsagt flere dekorasjoner på bordene for å vise noe for enhver smak.

Til Bords får om ca fire uker inn en serie som inneholder alt fra invitasjoner til takkekort og album – som kan brukes enten til bilder, gjestebok, eller gavelister – eller alt sammen.

mitt-bryllup.no er det tips og triks, lister over hva man bør huske på osv. Altså ei meget nyttig nettside for den som planlegger en slik dag.

Vi har allerede planlagt en del i grove trekk, så får vi se hva brudeparet bestemmer seg for..

Så gjenstod det for den vordende brud å få ja fra den utvalgte, noe hun fikk på Garage under Amon Amarth-konserten 28. februar. Jeg gleder meg!!

Amon Amarth – The Pursuit of Vikings

Oreo-/dotskake

Håkon fylte 19 år i helga, og i den forbindelse måtte jeg jo trå til med å bake kake! Han hadde ytret ønske om Oreokake, så jeg kontaktet Lill-Monica som jeg visste hadde ei kongeoppskrift. Hun delte den velvillig – heldigvis.

Sjokolademoussé er påsmurt

Ingredienser:
450 g Oreokjeks (3 pakker), eller 2 pakker Dotskjeks
100 g smeltet smør
2 pk Tine naturell ost eller 1 pk Philadelphia (dvs 250 gram)
2,5 dl melis
3 dl kremfløte
2,5 ss sukker
1 pk sjokolademousse
2 dl melk til moussen

Fremgangsmåte:
1. Kvartdelen av Oreokjeksen brekkes i biter og legges til side. Ta resten av kjeksen i en pose og knus dem. Hell de knuste kjeksene i bunnen av en springform og hell 100 g smeltet smør over. Trykk dette sammen ned i formen,slik at bunnen blir fast og fin. (Vel, dette er teorien hvertfall. Fordi kjeksene er «seigere» i konsistensen enn feks digestivekjeks som man bruker til ostekake, synes jeg det var vanskelig å få knust bitene små nok. Jeg vurderte å hive alt sammen i blenderen, men var redd for at alt kunne bli en seig masse jeg ikke fikk ut igjen… )

2. Miks kremost og melis slik at det blir en luftig blanding. Så piskes fløte og sukker til krem. Halvparten av kremen blandes forsiktig med ostekremen (bruk laveste nivå på mixmasteren eller bland med sleiv). Ostemassen smøres utover oreokakebunnen.

3. Sett kaken i kjøleskapet en halvtime.

Klar til servering

4. Miks sjokolademousséen (følg oppskrift på pakningen) og smør den oppå osteblandingen.

5. Sett kaken i kjøleskapet en times tid, (evt natten over), og smør så den resterende kremen på toppen av kaken.

6. Den gjenværende kjeksen strøs på toppen av kaken. Hvis du vil ha en liten variasjon, kan du strø kjeksen oppå ostekremen i midten av kaken.

Sjokolademousséen er nyydelig, og kunne lett plutselig «forsvunnet», men snill som jeg jo (innimellom) er, smurte jeg den på kaken..

Kaken smakte tydeligvis godt, da det kun er igjen en «høflighetsbit»… 

Hals i Cortina Soft

Halsen er ferdig

Carina ønsket seg både lue og hals, og etter at jeg omsider hadde fått gjort ferdig lua måtte jeg jo begynne på halsen! Jeg fant ikke noen oppskrift på hals heller, så jeg tok utgangspunkt i en annen hals som var 110 cm lang – og som man kunne få to ganger rundt halsen. Når den kan legges to ganger rundt halsen, trenger den ikke være så innmari høy.

Materialer: 3 nøster Cortina Soft, farge råkul blå nr 708, rundpinne nr 7,5.

Detaljbilde må jo til..

Fremgangsmåte: Legg opp 150 masker. Strikk 2 rett og 1 vrang omgangen ut. De neste omgangene strikkes rett over rett og vrang over vrang, men annenhver omgang flettes de rette maskene ved å sette en maske bak arbeidet, strikke den neste, og så strikke den avsatte masken. Du kan også bruke «min» metode som ble beskrevet under oppskriften til luen. Strikk til ønsket høyde, denne ble 17 cm.

Mønsteret gjør at både luen og halsen blir veldig tøyelige, men samtidig sitter godt.

Så satser jeg på at mottakeren synes denne var bra, hvis ikke er det heldigvis ikke noe problem å bruke garnet om igjen til en ny.

Lue i Cortina Soft

Jeg har strikket «noen år», og det er alltid kjekt å møte andre som tyr til strikketøyet/håndarbeidet i de fleste stunder. Det finnes utallige strikkekaféer rundt omkring i landet, og også håndarbeidsklubber.

En liten gjeng bestemte seg for å møtes ca hver måned for å slarve, snope og bedrive håndarbeid. Første møte var søndag hos Rita, og de tre av oss som kunne denne gangen hadde en veldig hyggelig kveld.

Rita har begynt på et pannebånd, og etter litt streving med fellingen gleder vi oss til å se det ferdige resultatet. Hun har også strikket to par tøfler, og drev nå på med votter som ble strikket frem og tilbake.

Karianne hadde latt seg inspirere av Arne og Carlos sine julekuler, og strikket på en selvkomponert ball til datteren på 9 måneder. Å strikke på strømpepinner med få masker er tidkrevende, men vi begynte å se formen utpå kveldingen.

Selv strikket jeg på en lue i Cortina Soft, farge råkul blå nr 708. Jeg har ikke funnet noe mønster på denne, så jeg måtte prøve meg frem. Slik strikker jeg den:

Materialer: 3 nøster Cortina Soft i valgfri farge, strikkepinner nr 6,5 og 7,5.

Fremgangsmåte: Legg opp 70 m på pinne 6,5 og strikk 8 omganger med vrangbord – 1 r, 1 vr.

Skift til pinne 7,5 mens du for hver 5. maske øker 1 maske = 84 masker, omgangen strikkes 2 r, 1 vr hele veien rundt. De neste omgangene strikker du vrang over vrang, og rett over rett, men annenhver omgang fletter du rettmaskene ved å sette den første masken bak arbeidet, strikke den neste, og så strikke den avsatte masken.

Dersom du er litt dreven i fletting og strikking, kan du «jukse» litt, ved å strikke den andre masken først (uten å «slippe» den gamle masken), så strikke den første masken, og så «slippe» begge maskene samtidig. Jeg har prøvd å vise hvordan det gjøres på bildene.

1. Utgangspunkt før fletting, maske nr to skal strikkes først

2. Stikk pinnen gjennom løkka på maske nr to

3. Strikk masken på vanlig måte, men ikke ta den av pinnen.

4. Stikk pinnen gjennom løkka på maske nr en, og strikk denne uten å "slippe" den

5. Du har nå de to "gamle" maskene på venstre pinne, og de to "nye" på høyre

6. De "gamle" maskene slippes av pinnen, og - voilà - flettingen er ferdig.

Fortsett med mønsteret til arbeidet måler 22 cm fra vrangbordkanten.

Det skal nå startes felling slik:  Strikk den vrange masken rett sammen med den første rette masken i flettene slik at det er bare rettmasker omgangen rundt. Strikk to omganger som før, dvs en omgang fletting og en omgang rett.

Fell hver tredje maske omgangen rundt, ved strikke to rett og to rett sammen. Strikk to omganger til og fortsett med felling på tredje omgangen men nå strikkes den «enslige» rette masken sammen med den første masken i fletten – som med den vrange masken på første fellingen.

Strikk to omganger, og strikk så to og to masker sammen omgangen ut.

Detaljbilde

Klipp tråden slik at den er ca 25 cm, og træ denne gjennom de resterende maskene. Stram til, og træ tråden enda en gang gjennom maskene (bruk en god nål, med butt ende) og fest enden godt.  Fest alle andre ender – ferdig!

Så er det å håpe at mottakeren synes den er ok….. 

Byttehandel: Dominosteine mot pulsvanter

Dominosteine… yummy!!

Jeg er relativt glad i sjokolade, og Dominosteine smaker bare helt utrolig nyyyydelig! Disse får man dessverre ikke kjøpt i Norge, og man er derfor avhengig av at tyske venner smøres og bestikkes slik at man kan få denne delikatessen i hus.

Dominosteine er «dobbeltfylte» kvadrater med bunn av honningkake, et lag av sur kirsebærgelé eller aprikosgelé, og så et lag med marsipan. Det finnes visstnok også «enkelfylte» dominosteiner som gjerne er noe større og mangler marsipanlaget, men disse har jeg ikke smakt.

Alle typer dominosteine er overtrukket av bitter sjokolade, hvit sjokolade eller melkesjokolade.

Dominosteinene er en tysk oppfinnelse, utviklet i 1936 av sjokoladekonditoren Herbert Wendler (1912-1998) i Dresden. Jeg vurderer sterkt å feire hans fødselsdag!

Ferdige pulsvanter, straks avsendt Berlin.

Min eks-svigerinne bor i Berlin, og hun har en bror som også er rimelig glad i disse sjokoladebitene. Jeg prøvde selvsagt å snike til meg et par fra hennes bror, men der i huset fantes det ikke flere igjen – sånn ca to dager etter steinenes ankomst. Man må være raskere enn både Lucky Luke og topptrente lommetyver for å grabbe til seg slike…

«Heldigvis» er Ingunn rimelig frossen av seg, og hun så pulsvantene jeg hadde strikket til jul for Silje K. Slike ville hun gjerne ha, og byttehandelen var et faktum.

Like etter jul ankom 1 kg(!) Dominosteine mitt hus og mine klamme fingre. Mine frydefulle smaksløker jublet høyt i sky for hver bit som berørte min glade gane. Garn ankom samtidig, og da var det bare å sette igang strikkepinnene.

Garnet jeg brukte var Mirasol fra Du Store Alpakka, gråsvart nr 2007.

To nøster er egentlig nok til vantene, dersom man kutter en rapport på håndleddslengden før man starter med tommelutvidelsen. Dette fant jeg ut da jeg på første vanten manglet to meter garn for å få ferdig lillefingeren… To nye nøster ble derfor anskaffet, slik at jeg kan strikke enda et par til en eller annen småfrossen venninne – sånn etterhvert.

Da er det bare å løpe på posten for å sende avgårde Dominosteine-betalingen! Jeg digger virkelig slike byttehandler, og lurer på hva jeg skal bestikke henne med neste gang…. 

Snø, snø, deilige snø!

Jeg liker vinteren. Jeg liker snø. Dog helst ikke slaps- og sørpeføre på veien. Jeg er vant til folk som KAN å brøyte/frese veier, men dessverre er det ikke slik i Bergen at det er normalt å brøyte skikkelig…

Brodder er nødvendig en del steder..

I fjor kjøpte jeg meg brodder fordi det var speilblank is i det meste av sentrum, og de fleste strøk utenfor. Mine vanlige jobbsko står hjemme, og vinterstøvlettene plukket frem. Hansker er selvsagt også med, sammen med matpakke og drikke.

Litt snø - frem med spadene! Kveldstur for å måke snø.

Fordelen med snøen, er at det blir mye lysere, og dermed lettere å se hvor man kjører. Hvertfall så lenge man ser hvor veien befinner seg hen…

Hittil har alt gått utmerket, med mange hyggelige og koselige folk i alle aldre og situasjoner.

Vi var en tur på Oppheim for å måke litt snø for en liten stund siden –  noe som definitivt trengtes, greit å få snøen unna før den ødelegger «hytta»…

Kjekt med vei inn gjennom snøen

I helga ble det en tur på Oppheim for å slappe av med garantert snøføre! Også denne gang måtte vi frem med spadene for å i det hele tatt komme inn i vogna. Alternativ trening er topp!

På grunn av meget lavt skydekke – også kalt tåke – ble det ingen tur til Myrkdalen for å prøve skiene denne gangen. We will be back!

Her har snøhuletaket rast sammen

Ute må man jo likevel være litt, og Silje K lagde en diiger snøhule, med flere rom og stor takhøyde. Akkurat da hun skulle gjøre siste finish lengst inne i hula (bak veggen der hun sitter på bildet, hulen går nemlig rundt på baksiden hvor vi ikke ser), raste mesteparten av taket… Halvannen times bygging var rimelig bortkasta, rent bortsett fra at man fikk være ute i snøen å leke seg.

Trøsten var taco til kvelds, noe som gikk ned på høykant.

Nå gleder vi oss til neste gang – forhåpentligvis om ikke så altfor lenge.

%d bloggers like this: