Bergen City Marathon….

Vetrlidsalmennigen

Vetrlidsalmenningen

Jeg har blitt utfordret av Jardtrud. Hun mener vi skal delta på Bergen City Marathon lørdag 27. april. Hun er splitter pine gal. Heldigvis er hun såpass realistisk med hensyn til meg, at hun mener det er 5-kilometeren vi skal være med på, ikke selve maratonet. Hun er fortsatt ikke riktig klok.

Nå skal det jo sies at på BCMs egne nettsider står det at på femkilometeren kan man velge om man vil gå eller løpe, og at den passer for alle. De har muligens ikke tatt med i betraktningen at det skal komme ei astmatisk, overvektig og dårlig trent dame i begynnelsen av førtiårene prustende og pesende bortover asfalten, vaklende med tunga langt nedpå knærne, og strande som en blåhval på målstreken etter å ha slept seg fem kilometer gjennom Bergens gater…

Pusekatt

Flere som koste seg i solen

Noen tanker gjør man seg jo når man har fått en slik utfordring. Skal JEG være dårligere enn henne? Hun har jo allerede meldt seg på, og det vil være ei dårlig venninne (altså meg) som lar henne delta alene. Jeg er egentlig ganske kynisk av meg, men jeg har tydeligvis faktisk littegranne samvittighet også. Selv om min venninne fullstendig har gått fra vettet et eller annet sted mellom jobb og hjem.

Så hva gjør man når det er halvannen måned igjen til startskuddet går, og man knapt nok har trent på – lenge? Jo, man begynner å gå hjem fra jobb! Hvertfall er det deilig når det er oppholdsvær, så får vi se hvordan det blir når regnet kommer… det er heldigvis ikke så langt ned på SATS, og det går jo buss dit…

På torsdag var det solskinn og varmt i Bergen, og jeg kjente energien komme til meg allerede da jeg pakket sekken på torsdagsmorgenen. Det skulle bli deilig å gå hjem!

Idyll i Fjellveien

Idyll i Fjellveien

Det som tar knekken på meg hver gang, er bakkene opp fra Fløybanen i Vetrlidsalmenningen og opp til Fjellveien. Det er her sammenligningen med en prustende blåhval kommer inn i bildet… I tillegg hadde jeg en sekk på ryggen – riktig nok en såkalt tursekk – men den er IKKE en løpesekk, selv om jeg strammet den så mye jeg kunne uten å få pusteproblemer, eller at spennene ble ødelagte… Neste gang jeg skal forsøke å jogge litt, blir det uten sekk.

Bortover Fjellveien gikk det veldig greit, og det var da her jeg prøvde å jogge litt – det var aldri aktuelt å prøve oppover bakkene. Sekken var så sin sak, men leggene var verre. Det må trenes en smule, ja…

jobb hjem

Turen hjem var på 6,24 km, og jeg brukte snaut halvannen time. Turen opp til Fjellveien tok nesten halvtimen, så der gikk det rimelig smått. Gjennomsnittlig bevegeseshastighet ble derfor 5,6 km/t, med en maks på 8,9 km/t.

Pulsen min gallopperte med et snitt på 137 slag pr minutt, med en maks på 162 som kom opp trappene hjemme. Turen førte til at jeg forbrant 778 kcal, noe som på meg tilsvarer omtrent 10 timer med hvile, ettersom jeg har ca 75 kcal i hvileforbrenning pr time (ca 1.850 pr døgn ifølge Ingers eminente scanner).

Etter en deilig shake (igjen fra Inger), uttøyning og middag, var jeg slakt foran pc-en resten av kvelden. En deilig følelse – faktisk!

Advertisements

Posted on 10.03.13, in Kalorikampen. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: