Monthly Archives: mai 2013

Pulsvanter og hare i Alpakka

IMG_0779 Jeg strikket jo Mariusgenser til Carina i Alpakka. På grunn av et lite ekstrakjøp av garn, hadde jeg nok til å strikke et par pulsvanter også.

Vantene skulle egentlig strikkes i Minialpakka, men jeg strikket dem i Alpakka.

IMG_0778

For at de ikke skulle bli størrelse «mannlige arbeidshender», justerte jeg maskeantallet og mønsteret. Mønsteret er i Sandnesgarn sitt oppskriftshefte “Marius”, tema 29, akkurat som genseren. Oppskriften er modell nr 14.

Det er ikke hull til tommel i disse vantene, og det burde jeg kanskje laget. De ble likevel veldig fine, og kan brukes uten at man bruker genseren.

IMG_0777

Det var fortsatt mere garn igjen, og da strikket jeg en Arne&Carlos-harepus. Genseren til haren strikket jeg også i Alpakka, og måtte selvsagt beregne maskeantall og mønsteret selv, da mønsteret i boken er laget med en del tykkere garn.

Carina ble veldig glad for både pulsvantene og haren, og spesielt haren virket som falt i smak.

Reklamer

Mariusgenser til Carina

IMG_0780Carina så en konkurranse ved påsketider. Man kunne der vinne garn til en Mariusgenser. Hun vant jo ikke, men genser kunne vi jo fikse likevel!

En liten tur på Strikkelykke i Gågaten er en flott tur, og man kan hente masse inspirasjon fra de velfylte hyllene med garn. En faktisk lykke i hverdagen!

IMG_0781

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde fått to olivengrønne og ett hvitt nøste, i stedet for omvendt. Dette var dog ingen krise – det var jo bare å bytte det. Eller kjøpe ett olivengrønt og to hvite nøster og dermed sikre seg restegarn…. Sannsynligvis ingen bombe at jeg gjorde det siste…

Oppskriften finner man i Sandnesgarn sitt oppskriftshefte «Marius», tema 29. Det var modell 32 jeg strikket.

Genseren trenger hun forhåpentligvis ikke å bruke før til høsten, da vi håper på en knall sommer!

Iskjøp med Bella

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mandag var siste dagen vi skulle ha Bella her, og den var nesten like varm som de foregående dagene.

Hun skulle bli hentet ganske tidlig, så vi planla ingen langtur. Rune foreslo at vi tok oss en tur på Statoil for å kjøpe is, og det var såpass fristende at også Preben ville være med.

Bella skjønte med én gang jeg begynte å ta på meg sokker, at nå var det tur på gang, og ble rimelig glad for det. Ihvertfall tydet hoppingen og løpingen til ytterdøra på det, jeg er jo ikke helt ukjent med hunder…

Det er ikke så langt opp til Statoilstasjonen, men så lenge Bella får snuse – og ikke minst smake litt is – er hun kjempefornøyd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter turen benket vi oss utenfor ytterdøra. Rune har nemlig malt terassen i helga, så før malingen er skikkelig herdet sånn cirka til helga, må vi nøye oss med å sitte på plassen foran døra. Det er ikke ille der heller, men littegranne mindre plass enn på terassen.. Bella lå godt under stolen til Rune – i skyggen.

Turen var 1,5 km lang, og vi brukte nesten 40 minutter på turen. 20 av disse beveget vi oss…

Rute

Bevegelseshastigheta vår ble på 4,4 km/t. Snittpulsen min var på 83 slag i minuttet, med en maks på 133.  Jeg forbrente 124 kalorier, som ble erstattet med en deilig og velsmakende sjokoladekroneis..

Jeg håper ikke det blir så lenge til neste gang Bella kommer på besøk.

Garpetjernet med Bella

OLYMPUS DIGITAL CAMERAVi hadde besøk av Bella i helga, og på lørdag var vi på Løvstakken. Søndag måtte vi også ut en tur, og denne gangen ble det en tur vi ikke har gått før – og en litt kortere enn på lørdag…

Vandringen vår gikk derfor opp til Skytterveien, og opp den gamle postveien retning Eidsvåg. Det er en rimelig bratt bakke oppover bak høyblokka, men den er fullt overkommelig. Her møtte vi en Amerikansk Cocker Spaniel, og en Mellomschnauzer – til Bellas store fryd.

Vél oppe på toppen av bakken, ligger Garpetjernet idyllisk til i skogen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Herfra kan man gå videre til både Langevatnet og Munkebotsvatnet, men vi valgte å gå ned igjen til Øyjordsveien. Dette er en ganske bratt og rimelig steinete vei, men jeg kom ned uten redsel eller problemer. Man trenger ikke klatre for å komme ned.

Turen rundt er temmelig nøyaktig fire kilometer, og vi brukte 1 time og 21 minutter.

Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var 4,6 km/t, men på grunn av en del stopp – blant annet for å gi en pesende hund vann – ble hastigheten vår 2,9 km/t.

Rute

Pulsen min koste seg i dag, dette var jo en rolig tur, og gjennomsnittet var på 96 slag/minuttet med en maks på 144. Totalt forbrant jeg 342 kalorier.

En veldig kjekk tur som hvertfall slet ut Bella…

Løvstakken opp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg ble utfordret av Inger til å delta i Løvstakken opp, og lørdag 18. mai var det klart for å bestige ett av de syv fjell.

Vi var en liten venninnegjeng som hadde utstyrt oss med mat, drikke og godt humør, og med gode varmegrader ute var vi klare for å komme opp å nyte utsikten.

Det er ikke alle av oss som er like raske til bens, og snusehunden Bella var også med. Målet vårt var at vi skulle komme oss opp. Hvor lang tid vi brukte var fullstendig uvesentlig. Det var ørten varmegrader ute, sola skinte, og ved start kl. 12.00 toget vi oppover «Skillingsbollen» i vårt eget tempo.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

De fleste gikk forbi oss, og de fleste møtte vi også da vi var på vei opp – og de ned igjen. Jeg hadde tatt med meg 3 liter vann til Bella, men hun ville heller ha rennende vann som folk hadde tråkket i…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra Løvstakkveien til Løvstakken er det ca 2,1 km, og 400 høydemeter. Av alle dager, glemte jeg pulsklokken min hjemme – noe jeg oppdaget da jeg sto i kø for å hente startnummeret mitt…  Råsurt, men det var ikke så mye å gjøre med saken..

Vi brukte 2,5 timer opp, og omtrent det samme ned igjen. Akkurat som forventet. På toppen ble vi møtt av heiende arrangører og fikk medaljer. Også Bella fikk medalje fordi hun hadde vært så flink og dratt oss oppover.

954754_10151460068891129_1477840276_n

Vi tok en god pause med en liten photoshoot og en matbit, før vi ruslet nedover igjen. Halvveis ned igjen ble Bella sulten, og slukte tørrfòret jeg hadde tatt med meg. Vi kom til startområdet i Løvstakkveien temmelig nøyaktig 6 timer etter at vi hadde startet.

Et flott arrangement som passer for så og si alle, også damer på 80 og prustende damer på 40+…og også de som kanskje ikke er så raske til bens av andre årsaker, men som vil være med for å nå ett av sine meget hårete mål.

Vi ses neste år!

«Grand Prix-cupcakes»

IMG_0769Det ble både muffins og ostekrem tilovers etter pyntingen av 17. mai-cupcakes, og da ville jeg gjøre noen glitrende cupcakes til senere i helga.

Lørdag var det jo Eurovision, og det passet jo bra med cupcakes da også…

IMG_0771

Jeg brukte også her den store tip-en fra Blomsterbergs i København, og laget en enkel «blomst» som pynt.

Dette ble så overstrødd med sølvglitter, som jeg tror jeg har kjøpt på Wallendahl i Bergen.

Vi hadde besøk av Silje K og Thomas, og dessverre for Thomas gjorde vel Irland den dårligste prestasjonen i Eurovision noen sinne..

Hadde jeg visst at Danmark skulle vinne, hadde jeg selvsagt pyntet kakene med danske flagg.

%d bloggere like this: