Monthly Archives: september 2013

Langtur

OLYMPUS DIGITAL CAMERALørdag var en fin dag å lese på, og med headset på meg kunne resten av familien også bevege seg litt rundt i huset uten å bli hysjet på. Det tror jeg de satte pris på…

Etter ei lang leseøkt, var det på tide å få trimmet Bella og meg selv. Jeg var ikke helt sikker på hvor vi skulle gå, men startet med å gå retning Sandviken sykehus og Fjellveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet jeg ikke hadde tenkt på, var at det var Stoltzen opp, noe som betydde en god del folk i Fjellveien frem til cirka Mulen. Vi kronglet oss forbi folk som varmet opp, og  de som var klare for start, og fortsatte bortover Fjellveien.

I Fjellveien møtte vi min arbeidskollega Signe. Bella ble meget begeistret for henne, men Bella ville gå oppover Fløysvingene – og Signe skulle videre bortover Fjellveien – og våre veier skiltes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fløysvingene er ganke lange, og relativt bratte. Det gikk tregt oppover for min del, men heldigvis var ikke Bella så innmari mye raskere. Man må jo snuse overalt må vite! Og gjerne skremme opp ei due eller to man møter på sin vei!

Oppe på Fløyen tok vi en liten pust i bakken (altså i tillegg til de vi allerede hadde tatt på vår vei opp Fløysvingene…), og tok noen bilder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå bar det oppover retning Brushytten, men vi tok av til Sandviksfjellet.

Bortover mot Sandviksfjellet møtte vi mange spreke folk som hadde løpt opp Stoltzen. Enkelte jogget faktisk retning Fløyen… etter 800 trinn ville jeg vært slakt og knapt nok stått på bena. Men man må løpe seg ned etter turen opp, selvsagt…  (*impressed*)

Fra Sandviksfjellet bar det nedover Munkebotn. Her er det bratt, og farten ble ikke så høy. Det er ganske langt også, så knærne får kjørt seg her. Anbefales ikke dersom man har dårlige knær i utgangspunktet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel nede i Munkebotn, går det en fin og flat vei bortover til Garpetjernet. Det var deilig å snart være hjemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ned fra Garpetjernet mot Skytterveien, møtte vi en løs hannhund, og da jeg slapp Bella lekte de en liten stund. Bella var tydelig sliten, og var mer ute etter klapp og kos hos hannens matmor enn etter å leke med en flott hannhund.

Det var deilig å komme hjem til en shake og uttøyning på stuebordet, mens duften av hjemmelaget lasagne fylte neseborene. God mat for begge turgåere det!

rute

Turen var på 15 kilometer, og vi var ute i 4,5 timer. 3 av disse timene beveget vi oss. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på 4,7 kilometer i timen, noe jeg er veldig fornøyd med. Oppover bakkene gikk det virkelig ikke særlig kjapt.. Vi gikk faktisk tilsammen 1.289 høydemeter oppover på denne turen, og det er ganske mye..

Pulsen min befant seg i snitt på 125 slag i minuttet, med en maks på 160. Jeg forbrant en dags kalorier – 1.843 i tallet. Og gjett om jeg gikk mange skritt! Jeg kunne fornøyd registrere 21.873 skritt på CAREs side!

Søndag blir det nok en litt kortere og flatere tur….. 

Advertisements

Tur med Bella

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vi har besøk i helgen! Av Bella! En amerikansk cocker spaniel som er livat og meget enkel å ha i hus. Hun finner seg raskt til rette her nå, etter å ha vært her noen ganger.

Hun fikk helt sikkert tur av matfar tidligere på dagen, men jeg må jo samle skritt! Det skal sies at hun ikke akkurat sturet da jeg spurte henne om hun ville være med på tur.

Det magiske ordet for alle hunder jeg vet om; tur. Det ordet som fører til at hunden ser forventningsfullt opp på deg mens den står og tripper og ikke helt vet hvilken fot den skal stå på, «Tur? Du sa tur sant? Vi skal ut på tur, ja? Jippi! Vi skal på tur!» og så styrter til utgangsdøren.

Vi gikk bortover Helleveien, og møtte her første hund på turen. En fin hannhund i band som var meget nysgjerrig på den dama jeg hadde med meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi fortsatte oppover mot Hellen fort, og så videre de grusomme bakkene til Øyjorden. Her møtte vi først ei dame med tre damehunder som var sånn måtelig interessert i en konkurrent, så ei anna dame med damehund. Den siste hunden var meget interessert i å leke med Bella.

Vél oppe måtte vi ta oss en tur på utkikkspunktet, før vi vandret ned igjen Solbakksvingen.

Turen var på temmelig nøyaktig 3 km, og vi var ute nesten en time. 40 minutter var bevegelsestiden, og vi holdt en fin hastighet på 3 km/t med en maks på 4,4.

rute

Puls hadde jeg på hele turen, faktisk! Den holdt seg på gjennomsnittlig 116 slag i minuttet, og oppover bakkene beveget den seg helt opp til 153. Kalorier forsvant også på denne turen, 395 av dem for å være relativt nøyaktig.

Jeg fikk gått såpass langt at jeg kunne notere 8.311skritt på CAREs sider!

Tur på en torsdag

Etter oppoverbakkegåing tirsdag og onsdag, fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på enda mer oppoverbakker. Jeg gikk derfor med mål for Biskopshavn for å prøve samme tur som tirsdag.

Det kan være en fordel å være kjent i nabolaget, eller å ha studert kartet på forhånd.. jeg havnet nemlig litt feil – og kom aldri ned til Biskopshavn.. i stedet havnet jeg nede i Breiviken.

rute

Nå er det oppoverbakker også herfra, men ikke så bratte som oppover mot Hellen festning og Øyjorden. Jeg gikk til slutt opp Jægerbakken og tilbake Helleveien.

I tillegg flatet batteriet i pulsklokka mi ut, og jeg har ingen anelse om hverken puls, hastighet eller kaloriforbruk. Hadde det ikke vært for skritt-telleren min som fortsatt fungerte, hadde jeg blitt hjemme… Pulsklokka legges nå til ladig hver kveld etter tur…

I følge opptegning på gulesider.no, fant jeg ut at strekningen jeg hadde gått var rett i underkant av 3 km. Jeg brukte sånn cirka en time tror jeg, inkludert alt av pauser og virring etter hvor jeg skulle gå.

Antall skritt til å registrere på CAREs sider ble 8.054 , og dermed var målet nådd også i dag!

Onsdagstur

Etter motbakkegange tirsdagen, fant jeg ut at jeg skulle gå en roligere og ikke fullt så bratt tur på onsdag. Jeg kjente ingenting i leggene etter tirsdagen, men kroppen min er ofte litt sen på stølhetspunktet også. To-tre dager etterpå slår det inn.

Det var ganske kjølig, så torsdag må jeg ha på meg varmere klær! Det begynner tydeligvis å nærme seg kaldere tider. Luften var klar og fin, og det var en nytelse å gå.

rute

På Stemmemyren traff jeg kjentfolk, så da fikk jeg meg en liten pause. Jeg fant også ut at Øyjordsveien er drøy oppover. Den er ikke så veldig bratt, men den er rimelig lang. Deilig for leggene mine!

Turen ble på 3,15 km, og jeg brukte 51 minutter. Bevegelsestiden var en smule lavere – 38 minutter. Dette gir en gjennomsnittlig bevegelseshastighet på 4,9 km/t, som jeg anser ganske bra ettersom turen stort sett gikk i oppoverbakker. Som kjent er jeg ikke noen racer i oppoverbakker….

Gjennomsnittlig puls var på 110, med en maks på 133. Det er ikke veldig høyt, men det var nok for meg akkurat da. Jeg forbrant 327 kalorier på turen, og det var deilig å komme hjem til en varm stue og en shake. Uttøyning på stuegulvet er konge!

Også talte jo skritt-telleren min skrittene mine, og jeg kunne notere meg for 8.056 skritt på CAREs side!

Motbakkegange med Pia

Pia foreslo en dag at vi skulle ta oss en tur i oppoverbakker. Dette hørtes veldig slitsomt ut, men også veldig godt for kroppen. Det ble presisert at det var snakk om gange, ikke løp, og da tok jeg sjansen på å bli med.

Vi møttes ved Ellerhusens vei på tirsdag kveld, og gikk derfra og helt ned i Biskopshavn. Så var det å sette igang klokkene våre og ta fatt på turen oppover, oppover og oppover.

Da vi kom opp til Helleveien igjen, fortsatte vi oppover mot Hellen festning og mot Øyjorden. Bakkene oppover til Øyjorden er fæle. Virkelig fæle. Men det gikk bedre når man har selskap!

Pia er i «litt» bedre form enn meg, så hun snakket og skravlet mesteparten av veien, ispedd gryntelyder og pesende svar fra meg. Leggene verket og lungene pep, men opp kom vi!

ruteOppe i Øyjorden skiltes våre veier, og hver og en gikk hjem til sitt. Jeg tøyde leggene godt, og tok meg en Herbalifeshake for å få i meg noe næring. Det var for sent på kvelden for mer mat.

Turen oppover fra Biskopshavn til Øyjorden tok oss ikke fullt 29 minutter. Hele turen tok meg litt over en time. Strekningen fra Biskopshavn til Øyjorden er på 1,7 km, og hele turen var på 4,12.

Gjennomsnittlig bevegelseshastighet i oppoverbakkene var på såvidt over 4 km/timen, noe som er overraskende bra til meg å være. Det var tross alt 208 høydemeter det er snakk om på 1,7 km… Merk at det er snakk om bevegelseshastighet.. den tar ikke hensyn til den tiden jeg hvilte meg…

Gjennomsnittlig bevegelseshastighet på hele turen var på 4,8 km/t.

Pulsen min koste seg glugg i hjel med et snitt på 120 og en maks på 152 slag i minuttet. I oppoverbakkene lå snittet rundt 130 etter det jeg kan lese fra diagrammet. Kalorier forbrant jeg også på turen! 511 på hele turen for å være relativt nøyaktig.

Det beste var at turen førte til at jeg kunne notere meg for 8.514 skritt på CAREs sider!

Fjellveien

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFjellveien er flott både å løpe og å gå. Søndag startet jeg hjemmefra og gikk til Mulen, hvor jeg møtte Inger. Vi vandret Fjellveien hele veien til Bellevue i strålende solskinn, i passe tempo til å skravle om alt og ingenting, og enda litt mer.

Vi gikk så nedover mot Årstadveien, og videre til Haukeland sykehus. Vi gikk såvidt innom Griegparken før vi endte opp ved Brann Stadion. Jeg hadde da gått 10,44 km, og bevegelsestiden var i underkant av to timer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På grunn av litt fotografering, brukte vi en halvtime til. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på gode 5,5 km/timen – passe skravletempo!

Pulsen min koste seg i takt med skravlinga, og holdt et gjennomsnitt på 119, med en maks på 150. Sannsynligvis en enda mer spennende samtale akkurat da.

rute

På turen forbrant jeg 936 kalorier, og da jeg kom hjem etter å ha tatt bane og buss, sto skrittmåleren på 15.500 skritt! Dét kaller man måloppnåelse så det holder!

Jeg kunne dermed registrere nesten 16.000 skritt på CAREs side søndag kveld, og gledet meg allerede til mandagens tur!

%d bloggers like this: