Langtur

OLYMPUS DIGITAL CAMERALørdag var en fin dag å lese på, og med headset på meg kunne resten av familien også bevege seg litt rundt i huset uten å bli hysjet på. Det tror jeg de satte pris på…

Etter ei lang leseøkt, var det på tide å få trimmet Bella og meg selv. Jeg var ikke helt sikker på hvor vi skulle gå, men startet med å gå retning Sandviken sykehus og Fjellveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet jeg ikke hadde tenkt på, var at det var Stoltzen opp, noe som betydde en god del folk i Fjellveien frem til cirka Mulen. Vi kronglet oss forbi folk som varmet opp, og  de som var klare for start, og fortsatte bortover Fjellveien.

I Fjellveien møtte vi min arbeidskollega Signe. Bella ble meget begeistret for henne, men Bella ville gå oppover Fløysvingene – og Signe skulle videre bortover Fjellveien – og våre veier skiltes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fløysvingene er ganke lange, og relativt bratte. Det gikk tregt oppover for min del, men heldigvis var ikke Bella så innmari mye raskere. Man må jo snuse overalt må vite! Og gjerne skremme opp ei due eller to man møter på sin vei!

Oppe på Fløyen tok vi en liten pust i bakken (altså i tillegg til de vi allerede hadde tatt på vår vei opp Fløysvingene…), og tok noen bilder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå bar det oppover retning Brushytten, men vi tok av til Sandviksfjellet.

Bortover mot Sandviksfjellet møtte vi mange spreke folk som hadde løpt opp Stoltzen. Enkelte jogget faktisk retning Fløyen… etter 800 trinn ville jeg vært slakt og knapt nok stått på bena. Men man må løpe seg ned etter turen opp, selvsagt…  (*impressed*)

Fra Sandviksfjellet bar det nedover Munkebotn. Her er det bratt, og farten ble ikke så høy. Det er ganske langt også, så knærne får kjørt seg her. Anbefales ikke dersom man har dårlige knær i utgangspunktet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel nede i Munkebotn, går det en fin og flat vei bortover til Garpetjernet. Det var deilig å snart være hjemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ned fra Garpetjernet mot Skytterveien, møtte vi en løs hannhund, og da jeg slapp Bella lekte de en liten stund. Bella var tydelig sliten, og var mer ute etter klapp og kos hos hannens matmor enn etter å leke med en flott hannhund.

Det var deilig å komme hjem til en shake og uttøyning på stuebordet, mens duften av hjemmelaget lasagne fylte neseborene. God mat for begge turgåere det!

rute

Turen var på 15 kilometer, og vi var ute i 4,5 timer. 3 av disse timene beveget vi oss. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på 4,7 kilometer i timen, noe jeg er veldig fornøyd med. Oppover bakkene gikk det virkelig ikke særlig kjapt.. Vi gikk faktisk tilsammen 1.289 høydemeter oppover på denne turen, og det er ganske mye..

Pulsen min befant seg i snitt på 125 slag i minuttet, med en maks på 160. Jeg forbrant en dags kalorier – 1.843 i tallet. Og gjett om jeg gikk mange skritt! Jeg kunne fornøyd registrere 21.873 skritt på CAREs side!

Søndag blir det nok en litt kortere og flatere tur….. 

Advertisements

Posted on 30.09.13, in Gå i hennes sko, Kalorikampen. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: