Category Archives: Bøker

Sett bøkene fri!

Bøker til å jakte på..

Jeg har tidligere nevnt at jeg er svært glad i å lese bøker. Aberet med dette er at det hoper seg litt opp med bøker man strengt tatt ikke helt ser vitsen med å lese flere ganger. Man kan da velge å selge dem, gi dem til brukthandel/Fretex el., eller så kan man rett og slett «slippe dem fri».

Da jeg flyttet uti Eikebakken, var det en del etterlatenskaper fra tidligere lesehest der. I skuffer og skap befant det seg sånn cirka tre poser med bøker av ymse slag. En god del av dem kommer jeg aldri til å lese, rett og slett fordi jeg har interesse av andre typer bøker. Heller ikke Silje K eller Carina var interessert i disse, og så plutselig kom ånden over meg at nå skulle jeg rett og slett kvitte meg med bøkene i stedet for at de skulle ta opp plass i klesskapet mitt. For selv om JEG ikke kommer til å lese dem, regner jeg jo med at ANDRE vil?

Jeg satte meg ned og sorterte ut ene posen med bøker, det var svært få der jeg beholdt. Også noen av de jeg tidligere har lest ble med i bunken for frisetting.

Så var det tid for å registrere bøkene på www.bookcrossing.com, og lage etikett og så legge dem på steder noen sannsynligvis vil finne dem. Du skriver et notat på nettsiden for denne boka hvor den er å finne. For en litt videre innføring kan du lese dette innlegget.

Eksempler på egnede steder er bybanen, togstasjonen, kjøpesenter, skole, spisested, benk i parken, bussen, sykehuset, treningssenteret, legevakta….. kun fantasien som setter grenser.

Offisielle soner i Norge finnes i Oslo, Trondheim og Hammerfest. Her er det gjerne ei hylle/boks med bøker, og sonen blir «passet på» av en aktiv bookcrosser.

Nå er det bare å håpe at de som finner bøkene går inn på bookcrossing.com og registrerer dem som funnet, slik at vi kan følge bøkenes gang gjennom livet.

Harry Potter – the end

I kampens hete..

Etter flere år med innkjøp av bøkene på slippdato, hvorav den siste på engelsk fordi jeg ikke klarte å vente til den norske utgaven kom, er det ikke flere bøker å kjøpe om gutten som vokste opp under trappa hos sin ufordragelige tante og onkel.

Fire år har gått siden jeg leste siste boka, og jeg har faktisk lest den kun to ganger – en på engelsk og en på norsk. Jeg ser her fullstendig bort fra halvannen times hektisk lesing tirsdagskvelden for å få med meg det viktigste som skjedde i kampen mot Voldemort – og det som skjedde etterpå – før jeg skulle på kinoen.

Å se filmene (og ikke minst lese bøkene!) har vært formidabelt, og jeg digger hele historien, selv om det er det typiske «gode mot det onde». Det er få barnebøker som er så detaljert skrevet som Harry Potter-bøkene, og det skal en stor regissør til for å få dette skikkelig på film.

Tirsdag 12. juli kl 23.50 entret Bente-Lill, Jardtrud, Silje K og jeg kinosal MB2 for å se del to av Deathly Hallows. Jeg har vært igjennom alle de syv tidligere filmene i løpet av ca siste måneden, og gledet meg veldig til å se denne.

Vi får vite mer om Slur. Er han den vi tror han er?

Det var mange som hadde kledd seg ut, og jeg så noen som med meget godt hell forestilte Bellatrix deMons – blant mange andre. Råkult med flammeslukere i gaten!

Filmen er formidabel og storslagen. For min del var papirlommetørklær definitivt en nødvendighet. Regissøren har fanget følelser til lerretet på en fantastisk måte. Jeg mangler egentlig ord for mer utførende beskrivelse. Vi så den i 2D, og den må ha vært til tider rett og slett rå i 3D.

Jeg skal ikke komme med noen spoilers, så jeg sier bare: LØP OG SE! Filmen MÅ sees av alle som har et bittelite snev av interesse for disse bøkene og filmene!

En del avsløringer kommer. Hvorfor stolte Humlesnurr på Slur? Og hadde Humlesnurr rett? Den som ser filmen (evt allerede har lest bøkene) får vite..

Lesemaraton

Dere som kjenner meg, vet at jeg har vært lesehest i mange, mange år. Noen ganger går det litt tregt med lesingen, slik som nå, men likevel elsker jeg jo bøker!

Lørdagskvelden/tidlig natt surfet jeg litt på WordPress-blogger, og kom over en som het Lesemaraton. Interessen ble selvsagt umiddelbart tent, og jeg måtte jo inn å se hva i alle dager dette var for noe.

Det viste seg at det er noen som arrangerte lesemaraton, slik at man melder seg på på bloggen/mail, og sitter der man ønsker og leser det man ønsker – 24 timer i strekk! Selvsagt lovlig avbrutt av nødvendige ærender, uten mat og drikke duger jo ei heller lesehesten. Etter det jeg forsto var også lydbøker greit å bruke, og da kan man jo faktisk gjøre mye mens man «leser», ikke bare sitte/ligge/stå i ro.

Hver og en valgte selv hvilke bøker de ville lese – og skrev i kommentarfeltet på innlegget hvilken bok de var ferdig med, og hvilken som ble påbegynt. Bloggen ble oppdatert hver time – annenhver gang med informasjon og utfordringer. Utfordringene var selvsagt litteraturbasert, og med gode premier til vinnerne.

En helt fantastisk idé som jeg tente på med én gang! Så utrolig kult! Jeg ville selvsagt meldt meg på sporenstreks, men det var ett problem: De var allerede i sin sekstende lesetime…. Etter det jeg kunne se, var de ca 20 påmeldte, og det må jo sies å være en fin gjeng!

Hvilke bøker er det best å lese på en slik event? Er en del Liza Marklund-bøker jeg ikke har lest, som jeg nok ville prøvd å komme meg gjennom. Eller kanskje jeg skulle valgt enda mer lettlest med Isfolket? 47 bøker skulle være nok til et døgn, selv om hver bok ikke er så lang.. Harry Potter-bøkene er også spennende, og jeg har aldri lest alle bøkene i ett – noe jeg burde for å få enda bedre sammenheng. Klassikere er selvsagt også noe å vurdere, men det spørs om det kan bli for «tungt» for meg på et slikt maraton, jeg liker best bøker som engasjerer meg i løpet av de første to kapitlene – hvertfall når jeg skal lese et døgn.

Jeg håper at det blir flere lesemaratoner ved en senere anledning, og helst i sommer, for dette vil jeg være med på! 

Lesehesten slår til!

Jeg fikk en hyggelig melding i dag om at linsene mine var ankommet min optiker i Vaskerelven. Ettersom jeg jobber til etter de stenger, tok jeg meg en tur på ettermiddagen for å hente disse. På veien til Vaskerelven går jeg forbi Fretex i Lars Hilles gate. En rimelig stor og fin butikk med mye rart i. Jeg MÅTTE jo bare ta meg en liiiten tur innom!

Jeg gikk rett bort til hyllene med bøker, for å se om de hadde fått inn noe interessant. Hyllene var rimelig velfylte, så her kan enhver få seg billige bøker! De fleste er sannsynligvis lest kun én gang, når man ser på hvilken forfatning de er i.

Min fangst i dag var disse tre bøkene: Liza Marklund – «Aldri mer fri», Henning Mankell – «Ett skritt etter» og Harlan Coben «Borte for alltid».

Pris? Til sammen kostet de den nette sum av kr 90! Ikke akkurat noen blodpris for meget pent brukte bøker.

De har alle mulige slags bøker og på ulike språk, så dersom du liker å lese, og ikke MÅ ha bøkene nye og ubrukte, er det vel verdt å ta turen innom!

Ulvenatten

Tom Egeland er en utrolig fantastisk forfatter. Denne boken er rett og slett mesterlig skrevet, og er den boken – av meget få bøker – jeg virkelig føler mest har «drevet meg fremover». Ei bok jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg et eneste sekund!

«Ifølge mytene er ulven det eneste dyret som tør å gå mot en sterkere fiende, og det dør heller enn å miste sin frihet. Tsjetsjenerne har et eget navn for spesielt modige mennesker. De kalles berzloj. Ulvemennesker.»

(Siri Lill Mannes – Livvakt i helvete: Aleksandr og krigen i Tsjetsjenia)

Boken handler om Kristin Bye, som er vertinne i programmet ABCDebatt. Hun vil i denne debatten diskutere sviket mot tsjetsjenerne , og har med seg utenriksminister, UDI-sjef, stortingsrepresentanter, samt en gruppe tsjetsjenske asylsøkere.

Bokkilden skriver: «Kristin har knapt rukket å stille det innledende spørsmålet om tsjetsjenerne er hensynsløse opprørere og terrorister eller rettsferdighetssøkende idealister før en av gjestene, Ramzan Jevlojev, trekker fram en pistol og høylytt proklamerer at han kjemper for tsjetsjensk frihet og er villig til å dø for landet sitt. Han knepper også opp jakken sin og avslører at han er rigget som selvmordsbomber. Det samme er fem av de andre tsjetsjenerne i TV-studioet. Ulvenatten har begynt.

Gisseldramaet overføres direkte på TV. Terroristene krever det. Et forsøk på å kutte sendingen, ender med at et gissel blir skutt. Det tar ikke lang tid før det som kan krype og gå av politi, forsvar, presse og styresmakter både i Norge og Russland har full konsentrasjon om det som foregår i det trange debattstudioet til Kanal ABC i Oslo.

Ulvenatten er en intens, heseblesende thriller med et litt 24-aktig preg. Vi følger gisseldramaet minutt for minutt fra kl. 22.00 til kl. 08.00 neste morgen. I korte, medrivende kapitler trekkes leseren inn i marerittet. Snart blir det klart at ikke alle er de vi tror de er – og at mektige krefter i øst vil strekke seg langt for å skjule den egentlig bakgrunnen for gisseldramaet.»

Jeg skal ikke skrive mer om boken: Den bør nemlig leses av hver og en, og da er det dårlig gjort av meg å røpe mer av handlingen. Handlingen grep så om meg at mine følelser varierte i takt med hva jeg leste. Om det var frykt, oppgitthet, opprømthet, empati – hva som helst – mine følelser og min intensitet i lesingen ble definitivt påvirket.

Løp og lån!!

Scott Smith – Ruinene

Jeg elsker å lese bøker – nesten hvilke bøker som helst. De beste er de som får meg til å glemme tid, rom og sted, og når man ser på klokken er den plutselig 04:00 og man skal på jobb om tre timer.

«Ruinene» handler om fire amerikanske ungdommer (Amy og Jeff, Eric og Stacy) som reiser på ferie til Mexico. En «siste tur med gjengen» før de flytter hver til sitt for å studere og jobbe. De tilbringer late dager på stranden, og blir kjent med tyske Mathias. Mathias kom til Mexico med sin yngre bror Henrich, men han hadde truffet ei dame som driver med arkeologiske utgravninger ute i jungelen. Henrich hadde etterlatt et kart som viste hvor utgravningene var.

De fire blir også kjent med tre grekere som går under navnene Pablo, Don Quixote og Juan. Grekerne kan ikke engelsk, og ei heller spansk. Kommunikasjonen foregår med latter, smil og gestikuleringer, gjerne over en god mengde tequila.

Mathias vil dra etter broren for å finne ham, og Amy, Jeff, Eric, Stacy og Pablo blir med. Pablo skriver en lapp til Don Quixote og Juan om hvor de drar.

Klipp fra filmen "The Ruins"

Ungdommene begir seg ut i jungelen med kurs mot de bortgjemte mayaruinene, og dumper borti en indianerlandsby. Indianerne overser dem, og ungdommene leter etter inngangen til stien som skal føre dem til utgravningen. De finner den, men den er tildekket. Ungdommene ser selvsagt ikke at dette kan være et signal om å ikke følge stien, men rydder unna grener mv og fortsetter innover stien. De kommer til en lysning med en stor gresskledd haug på – mer et «berg» vil jeg tro, for den er stor. De oppdager at indianerne har fulgt etter dem, og prøver å hindre dem i å gå opp til «haugen».

Amy vil ta bilde av alt, og rygger, rygger og rygger til hun trår på gresset på haugen. Indianerne hindrer dem ikke lenger, men nærmest skysser hver og en av dem opp på haugen. Indianerne setter ut vaktposter for å hindre ungdommene å komme vekk fra haugen, og det som var tenkt som en spennende utflukt forvandles snart til et mareritt da de oppdager at ruinene gjemmer en hemmelighet de ikke trodde kunne finnes, nemlig en rimelig blodtørstig og diger kjøttetende plante. Eller er det flere av dem?

Kjøttetende planter finnes – jeg har en selv. Riktig nok nøyer den seg fortsatt med fluer og andre småkryp, men hvem vet? Kanskje jeg våkner en dag med ene stengelen rundt hendene mine? Kan slike planter tenke? Kan de lære? Vel, boken gir deg kanskje svaret.

I mellomtiden passer jeg på å fòre min plante med nok fluer og mygg, og har plassert den så langt unna senga mi som mulig i min lille hule, i den tro at dersom jeg er snill mot den er den snill mot meg…

%d bloggers like this: