Category Archives: Gå i hennes sko

Tennebekktjørna

IMG_2546Søndag 1. februar var det virkelig knallvær i Bergen. Det har snødd en del siste uka, og på søndag skinte sola. Idyllisk!

Etter ei fæl uke hvor jeg har vært veldig syk, var det deilig å få sosialt påfyll på fredagskvelden og hele lørdagen med Carina, og solpåfyll med tur på søndag. Jeg er sikker på at legen min ville jublet.

Jeg har bodd oppi Nipedalen i over to måneder, men fikk først på søndag til å gå tur opp til Tennebekktjørna. Etter herrestafetten pakket jeg derfor ned kamera, drikke og et par proteinbarer, før jeg spente på meg joggesko med brodder.

IMG_2555Turen gikk oppover Nipedalen til jeg kom til vannet. Her var det mange som benyttet findagen til å leke i snøen, grille pølser, og rett og slett kose seg. Jeg tok en del bilder, og gikk nesten samme vei tilbake igjen.

Jeg var ute i temmelig nøyaktig en time, og strekningen jeg gikk var på nesten tre kilometer. Bevegelsestida mi var på 43 minutter.

IMG_2556IMG_2561Selv om jeg i utgangspunktet ikke tenkte at jeg ville trenge pulsbeltet, er jeg glad jeg tok det på meg. Gjennomsnitts-pulsen min var på 127 slag i minuttet (69% av min makspuls), med en maks på 152 (82% av min makspuls). Dette var helt klart på vei oppover til vannet…

RuteDet gikk ikke så fort oppover, men jeg hadde en gjennomsnittlig bevegelseshastighet på 4 kilometer i timen. Dette er virkelig helt greit! Det var ganske drøyt oppover, og den veien jeg tok nedover var litt isete – og da går farten min ned. Jeg hadde ingen lyst til å dette på isen…

På turen forbrente jeg nesten 400 kalorier også!

Nå håper jeg at det ikke tar så lang tid før jeg er på vei tilbake, og klarer å trene litt også!

 

 

 

Våt motbakkegange

Ferie i Bergen = regn. Høst i Bergen = regn. Når det da er høstferie sier mengden regn seg selv… Kan det stoppe oss fra å gå tur? Definitivt! Dog ikke på mandag!

Pia kunne ikke stille på tirsdag, så vi gikk mandag i stedet. Vi møttes ved Røde Kors sykehjem, hvor vi om 50 år sannsynligvis sitter og strikker.

Vi gikk ned til Biskopshavn for å få en skikkelig opptur før leggetid, og mens regnet pøste ned gikk vi oppover, oppover og oppover.

Denne gangen brukte vi også såvidt over en time på turen, hvorav 30 minutter opp bakkene fra Biskopshavn til Øyjorden. Leggene mine trives ikke i slike oppoverbakker, men det får de bare venne seg til å gjøre. Sist brukte vi littegranne mindre tid opp bakkene, men da var det tørt og fint, ikke vått og sleipt. Vi lar været få skylda denne gangen…

rute

Vi (les jeg) gikk littegranne saktere i dag, 4,4 km/t mot 4,8 sist. Gjennomsnittspulsen var dog på nøyaktig det samme, med en maks på 151 denne gangen og 152 forrige gang. Rimelig likt med andre ord…  Jeg forbrant dog litt mer forrige gang, 511 kalorier, mot bare 468 denne gangen. Er likevel rimelig fornøyd.

Etter at jeg kom hjem var det bare å kle av seg regnklær i vindfanget, og bære dette opp på badet. Det dryppet rimelig heftig av det. Jeg tok meg en varm dusj for å få igjen varmen i kroppen. Selv om jeg hadde ullundertøy blir det kjølig i kaldt regn.

Neste uke er det ut å gå oppoverbakker igjen, og da satser vi på en bedre tid!

CAREs konkurranse er ikke slutt riktig ennå, og jeg kunne notere meg over 11.000 skritt!

Lørdagsrusletur

IMG_1155

Høsten har kommet!

Hele uken har gått med til ryggtrening etter tirsdagen, som virkelig ga ryggen og bekkenet mitt en knekk. Turer har det derfor ikke blitt noe av, siden jeg knapt har klart å stå på høyrefoten.

Silje K kom til oss på lørdag etter jobb, og vi gikk oss en liten tur på ettermiddagen for å lufte oss.

Vi ruslet en tur bortover til Brunestykket, og der sto det en bil som ville hjem etter gårkveldens festligheter. Denne tok vi derfor med oss.

ruteTuren varte i ikke fullt 19 minutter, og var på halvannen kilometer. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på 5,2 km/t og nok til at jeg ble svett. Silje K tuslet ved siden av uten å ha økt puls i det hele tatt virket det som. Hun er jo i littegranne bedre form enn meg…

Pulsen min vet jeg ikke, for jeg tok ikke på meg beltet, men vi holdt pratepuls også for meg. Klokka regnet ut at turen kostet meg 129 kalorier som jeg gladelig betalte.

På grunn av ryggtrening og øvelser, samt gåtur, kunne jeg derfor for 20. dag på rad notere meg for over 8.000 skritt på CAREs sider!

Søndagstur

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra Lønborglien

Jeg startet søndagen med å lese pensum og få med meg en forelesning i det faget jeg skal ta eksamen i til våren; revisjon.

Før Bella skulle hjem måtte vi ut på en liten tur. I fint vær og god temperatur var det snakk om en litt kortere tur enn på lørdag. Både Bella og jeg var rimelig slitne etter den turen, og dessuten hadde vi ikke tid til en virkelig langtur.

Vi gikk derfor opp til Hellen fort og videre bortover til Lønborglien, ned igjen til Helleveien og så hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det blomstrer fortsatt..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heller ikke kløveren har blomstret ferdig

Turen varte i litt over en time, med bare 15 minutter «dødtid» = ikke bevegelsestid. Vi gikk 4,6 km, med en gjennomsnittlig bevegelseshastighet på 5,1 km/t.

Pulsen min koste seg i dag, med et gjennomsnitt på 111 og en maks på 137. Jeg forbrant 442 kalorier, og var fullstendig tom da jeg kom hjem. Tydeligvis hadde jeg ikke fått i meg nok næring etter gårsdagens tur. Tre pauser opp trappene hjemme er faktisk ikke «normalt»….

rute

Bella koste seg også i dag, og jeg fikk mine etterlengtede skritt og bikket 8.000 i løpet av denne dagen også. Dette ble registrert på CAREs side utpå kveldingen, og jeg har nå gått over 8.000 skritt i 14 dager i strekk – og gått tur i 12 av dem for å oppnå tilstrekkelig antall skritt.

Om du ikke har meldt deg på selv, kan du «sponse meg» ved å klikke her. Pengene går selvsagt til CARE og ikke til meg.

Da er det bare å gyve løs på de to neste ukene! 

Langtur

OLYMPUS DIGITAL CAMERALørdag var en fin dag å lese på, og med headset på meg kunne resten av familien også bevege seg litt rundt i huset uten å bli hysjet på. Det tror jeg de satte pris på…

Etter ei lang leseøkt, var det på tide å få trimmet Bella og meg selv. Jeg var ikke helt sikker på hvor vi skulle gå, men startet med å gå retning Sandviken sykehus og Fjellveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet jeg ikke hadde tenkt på, var at det var Stoltzen opp, noe som betydde en god del folk i Fjellveien frem til cirka Mulen. Vi kronglet oss forbi folk som varmet opp, og  de som var klare for start, og fortsatte bortover Fjellveien.

I Fjellveien møtte vi min arbeidskollega Signe. Bella ble meget begeistret for henne, men Bella ville gå oppover Fløysvingene – og Signe skulle videre bortover Fjellveien – og våre veier skiltes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fløysvingene er ganke lange, og relativt bratte. Det gikk tregt oppover for min del, men heldigvis var ikke Bella så innmari mye raskere. Man må jo snuse overalt må vite! Og gjerne skremme opp ei due eller to man møter på sin vei!

Oppe på Fløyen tok vi en liten pust i bakken (altså i tillegg til de vi allerede hadde tatt på vår vei opp Fløysvingene…), og tok noen bilder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå bar det oppover retning Brushytten, men vi tok av til Sandviksfjellet.

Bortover mot Sandviksfjellet møtte vi mange spreke folk som hadde løpt opp Stoltzen. Enkelte jogget faktisk retning Fløyen… etter 800 trinn ville jeg vært slakt og knapt nok stått på bena. Men man må løpe seg ned etter turen opp, selvsagt…  (*impressed*)

Fra Sandviksfjellet bar det nedover Munkebotn. Her er det bratt, og farten ble ikke så høy. Det er ganske langt også, så knærne får kjørt seg her. Anbefales ikke dersom man har dårlige knær i utgangspunktet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel nede i Munkebotn, går det en fin og flat vei bortover til Garpetjernet. Det var deilig å snart være hjemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ned fra Garpetjernet mot Skytterveien, møtte vi en løs hannhund, og da jeg slapp Bella lekte de en liten stund. Bella var tydelig sliten, og var mer ute etter klapp og kos hos hannens matmor enn etter å leke med en flott hannhund.

Det var deilig å komme hjem til en shake og uttøyning på stuebordet, mens duften av hjemmelaget lasagne fylte neseborene. God mat for begge turgåere det!

rute

Turen var på 15 kilometer, og vi var ute i 4,5 timer. 3 av disse timene beveget vi oss. Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på 4,7 kilometer i timen, noe jeg er veldig fornøyd med. Oppover bakkene gikk det virkelig ikke særlig kjapt.. Vi gikk faktisk tilsammen 1.289 høydemeter oppover på denne turen, og det er ganske mye..

Pulsen min befant seg i snitt på 125 slag i minuttet, med en maks på 160. Jeg forbrant en dags kalorier – 1.843 i tallet. Og gjett om jeg gikk mange skritt! Jeg kunne fornøyd registrere 21.873 skritt på CAREs side!

Søndag blir det nok en litt kortere og flatere tur….. 

Tur med Bella

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vi har besøk i helgen! Av Bella! En amerikansk cocker spaniel som er livat og meget enkel å ha i hus. Hun finner seg raskt til rette her nå, etter å ha vært her noen ganger.

Hun fikk helt sikkert tur av matfar tidligere på dagen, men jeg må jo samle skritt! Det skal sies at hun ikke akkurat sturet da jeg spurte henne om hun ville være med på tur.

Det magiske ordet for alle hunder jeg vet om; tur. Det ordet som fører til at hunden ser forventningsfullt opp på deg mens den står og tripper og ikke helt vet hvilken fot den skal stå på, «Tur? Du sa tur sant? Vi skal ut på tur, ja? Jippi! Vi skal på tur!» og så styrter til utgangsdøren.

Vi gikk bortover Helleveien, og møtte her første hund på turen. En fin hannhund i band som var meget nysgjerrig på den dama jeg hadde med meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi fortsatte oppover mot Hellen fort, og så videre de grusomme bakkene til Øyjorden. Her møtte vi først ei dame med tre damehunder som var sånn måtelig interessert i en konkurrent, så ei anna dame med damehund. Den siste hunden var meget interessert i å leke med Bella.

Vél oppe måtte vi ta oss en tur på utkikkspunktet, før vi vandret ned igjen Solbakksvingen.

Turen var på temmelig nøyaktig 3 km, og vi var ute nesten en time. 40 minutter var bevegelsestiden, og vi holdt en fin hastighet på 3 km/t med en maks på 4,4.

rute

Puls hadde jeg på hele turen, faktisk! Den holdt seg på gjennomsnittlig 116 slag i minuttet, og oppover bakkene beveget den seg helt opp til 153. Kalorier forsvant også på denne turen, 395 av dem for å være relativt nøyaktig.

Jeg fikk gått såpass langt at jeg kunne notere 8.311skritt på CAREs sider!

%d bloggers like this: