Category Archives: Musikk

Salvation Remains@Emergenza-finalen 2012 i Bergen

Mads har «mast» i hele høst om at jeg må ta meg en tur på Emergenza å høre på Salvation Remains. De startet sommeren 2009, og etter litt utskiftninger fremstår de som et jevnt godt band. De er samspilte, flinke, spiller bra, og ikke minst skriver de sine egne låter! I tillegg spiller de hardrock/metal, som jo er midt i blinken for meg!

Jeg gikk dessverre glipp av både innledende runder og semifinalene, men finalen måtte jeg jo få med meg! Rune, Rita og jeg troppet opp på Verftet for å høre unge, håpefulle Bergensband spille, og vi ble ikke skuffet i år heller. Det er så mye veldig bra her!!

Vi var der primært for å høre på Salvation Remains, og jeg var litt skeptisk til at Truls hadde blitt satt bak trommene istedet for å synge. Han har nemlig en meget bra stemme, noe vi hørte i fjor under innledende runde.

Jeg burde jo stolt på at gutta visste hva de gjorde da de satte Truls bak trommene. For hildrande for en trommis!! Han innfrir til de grader! Basstrommen fikk gjennomgå skikkelig – spesielt på siste sangen «When You Fall» – som er det jeg i min verden kaller «rimelig hard og deilig».

Kristoffer er ny vokalist, og er en verdig arvtaker etter Truls. Kristoffer er utrolig dyktig, og til tider minnet han meg litt om James Hetfield i Metallica – og det burde si littegrann om denne guttens potensiale…

På singelen «Justify» høres det nok ut som han sliter litt innimellom, men jeg vet at hardrock/metal ikke er enkleste sjangeren å synge i, og har full tiltro til at denne karen kommer til å bli en meget habil vokalist!

(Det er her på sin plass å nevne at min yndlingssjanger er powermetal, og at jeg har vokalisten Roy Khan (eks-Kamelot) som målestokk. Jeg vil påstå at de fleste (les: egentlig alle… ) sliter med å matche ham… )

Gitaristene Mads, Simen og Vegard er meget flinke musikere, og også bassisten Andreas leker seg galant med strengene. Bare HØR på soloen på singelen de har gitt ut –  «Justify» -, og du vil skjønne hva jeg mener.

Du kan nyte «Justify» i fulle drag herfra  – fra din egen pc – ved å klikke «play». Dersom du har pc tilkoblet TV og anlegg, anbefaler jeg full guffe!

I finalen på Verftet spilte de «The Untold Story», «Justify», «Ambivalence» og «When You Fall». Det var 12 band som spilte, hvorav 7 ble stemt frem til juryen. Denne avgjorde vinneren. Salvation Remains kom på en meget akseptabel fjerdeplass!

Følg dem på Facebook for å få siste oppdateringer om nye sanger og spillesteder. Har du muligheten, er det vel verdt å ta seg en tur for å høre på et av Bergens virkelige up-and-coming hardrock-/metalband!

Reklamer

LoveHungry Men – 10årsjubileum!

LoveHungry Men består av fem glade gutter som elsker AC/DC – og å spille musikk. Fem dyktige musikere som skaper liv, røre og meget god stemning.

Ett stykk glad trommis

De feiret sitt tiårsjubileum på Inside i Bergen på fredag, og en rimelig fullsatt andreetasje fikk se og høre glitrende musikk som gjorde at rockefoten var rimelig støl dagen etter. (Stive legger hadde selvsagt ingenting med at jeg gikk på høyhælte platåsko og ikke er vant til hæler lenger… *kremte*)

Det var i påsken 2002 det skjedde: En jamsession på Loftet ga mersmak, og førte til den første konserten i juni samme år. Siden har de spilt «overalt» og ikke minst vært på flere «studieturer» (les: AC/DC-konserter) for å perfeksjonere seg.

De har tradisjon med å ha en konsert på Inside hver desember, og de hadde en knalloppvisning i 2010. Der var jeg selvsagt, og det kan du lese om HER. I desember 2011 ble konserten avlyst pga «litt smådårlig» vær, da den ene ble sittende på jobb ute i Nordsjøen, uten mulighet til å komme seg hjemover.

I et intervju med Askøyværingen sier Bergsvik at  «Med AC/DC vet du hva du får. Det er beint frem, enkelt og fengende rock. De gir fansen det de forventer».

Det samme kan virkelig sies om LoveHungry Men, og jeg anbefaler STERKT enhver konsert med disse gutta!

Emergenza @ Garage

Emergenzafestivalen er en verdensomspennende bandkonkurranse der 150 byer i hele verden arrangerer innledende runder og semifinalerunder. Deretter blir det arrangert regionale og nasjonale finaler der vinnerne av disse drar videre til den internasjonale finalen. Denne finner sted på Taubertal Open-Air Festival i Tyskland. I de innledende rundene og i semifinalene er det publikum som stemmer frem sine vinnere, mens det i de regionale og nasjonale finalene, samt i den store internasjonale finalen er internasjonale fagjurier som kårer vinnerne. Vinneren av den internasjonale finalen får – i tillegg til tittelen «the best band on the planet» – en profesjonell plateproduksjon, en sponset turne i USA, musikkinstrumenter og utstyr. De beste individuelle musikerne blir også premiert med utstyr. (Wikipedia)

Salvation Remains

48 band møtes til dyst på Garage i Bergen 21. -24. september. Alle bandene er fra Bergen og omegn, og jeg ble invitert til arrangementet av gutta i Hadens – som jeg så og hørte på Hulen i juni. Det kjekke er at også Salvation Remains skulle spille. Jeg har ikke hatt anledning til å høre dem tidligere, men gledet meg stort!

Utstyrt med fotoapparat og skrivesaker (notisblokk på mobiltelefonen..) entret jeg Garage tidlig onsdag kveld, for en konsertopplevelse med unge, lovende musikere. «Anmeldelsene»  er preget av at jeg ikke er journalist, samt av min musikksmak.

Første band ut var CreTura. Vi var litt sene, så jeg fikk bare med meg siste sangen, men den virket veldig bra. Cretura fikk 54 stemmer, og kom ikke videre til semifinalen.

Void of Sense har to vokalister som utfyller hverandre bra. Taktskifter fungerte også bra, og helt grei gjennomføring av konserten. De fikk 68 stemmer, og er å se i semifinalen.

Salvation Remains stilte med fersk, dyktig vokalist med en meget bra stemme! De spiller fengende, melodiøs rock. Instrumentalt er de også veldig gode. Et band som dessverre ikke kom videre til semifinalen med sine 65 stemmer, men som jeg virkelig gleder meg til å høre på videre!

Nasty RabbitZ

Nasty RabbitZ spilte rock’n’roll som fikk rockefoten godt i gang. En fremtredende og meget dyktig vokalist, flankert av flinke musikere som showet for fotografene. De fikk 75 stemmer, og er fortjent i semifinalen.

Black Crickets spilte fengende rock, og har bra musikere. Vokalen sto dessverre ikke i stil til resten, og denne bør forbedres. De fikk likevel 68 stemmer og semifinaleplass.

Dypfryst fremkalte headbangerlysten hos flere. En dyktig gitarist som har en del tøffe og bra riff. De kjørte lange, meget gode instrumentale partier. Vokalen var tidvis relativt bra, men her kunne de hentet mer. Det holdt godt til semifinaleplass med 79 stemmer.

King Calling har nok hatt noen flere år i øvingslokalene enn de tidligere bandene, noe som tydelig høres. Vokalisten var rett og slett utrolig dyktig, både på høye og lave toner. Stilen minner om Iron Maiden, og førte til ståpels hos flere av oss. Medlemmene headbanget og showet, og fikk med seg publikum som klappet og ropte. Ingen tvil om at disse var kveldens beste deltakere, noe også de 107 stemmene bekrefter. Semifinalen er verdt å se kun for å få med seg disse!

Bone Shakers ristet mange ben i takt med musikken. De spilte mer punkinspirert rock med mange temposkifter, som de behersket bra. Også Bone Shakers har en meget dyktig vokalist, og fikk med seg publikum. 94 stemmer og semifinaleplass er fullt fortjent.

Hadens

Kveldens eneste black metal-band var Hadens. De spilte røft med bra riff. Deilig og tøff musikk med en helt RÅ trommis. Sterkt Immortal-inspirert musikk, med bra growlevokal som det godt kunne vært mye mer av. Enkelte publikummere hoppet og headbanget, men dette ble nok litt for hard kost for en del tilhørere. 46 stemmer holdt dessverre ikke til semifinaleplass, men vi skal hvertfall på neste konsert de spiller!

Future of the Old har en meget bra vokalist som levde seg inn i musikken. Bandet har bra samspill med flinke musikere, og spiltefengende progrock. 60 stemmer var ikke nok til semifinaleplass denne gangen.

Idle Juvenile spilte også progrock, og har dyktige musikere. Kule riff og instrumentale partier, samt en flink vokalist som plukket opp munnspillet på siste sangen – forøvrig den eneste rolige sangen for kvelden. De fikk dog bare 45 stemmer, og ingen semifinaleplass.

Det Skandaløse Orkester var kveldens siste band, og hørtes ut som de var veldig inspirert av Kaizers. Virket som flinke musikere, men dette var ikke vår type musikk i det hele tatt, så vi gikk i løpet av første sangen. Muligens urettferdig av oss, men det kan jeg glatt leve med. De fikk 72 stemmer som holdt til semifinaleplass.

Publikum besto av en god del venner og stolte foreldre av musikerne. Og de har all grunn til å være stolte! Ungdommene har tydelig lagt ned mye øving og arbeid i å bli så flinke som de har blitt, og jeg gleder meg til å høre disse om noen år – da vil det bli virkelig bra!

Semifinalene går av stabelen 20. – 22. oktober på Garage,
og finalen går på USF Verftet 19. november.
VÆR DER!!

Linker:
Emergenzas hjemmeside
Klikk på hvert enkelt bandnavn for å komme til facebooksiden deres.

Hole in the Sky – The Last Supper

Etter 12 år er det slutt. Ingen flere HITS i Bergen. Det er veldig leit, tragisk, kjedelig, sørgmodig og sterkt beklagelig. Jeg forstår jo dog arrangørene; den uka festivalen står på er jo ikke særlig «jobb» i forhold til hva som har foregått tidligere i året. Når festivalen starter er jo booking ordnet, frivillige er (forhåpentligvis) på plass, vaktlistene funker (som regel) perfekt, billettene er utsolgt, og alle er glade og fornøyde.

Dani dro meg med for første gang i 2009, og vi (Dani, Hans Petter, Damien og jeg) jobbet da som frivillige på lørdag – og festet på fredag. Det fungerte utmerket! I 2010 skulle jeg jobbe fredag og feste lørdag, men pga en dobbeltbooking ble det garderobejobb fredag og dørvakt lørdag. Det fungerte også veldig bra!

I år er det altså siste gang, og jeg jobbet igjen både fredag og lørdag. Fredag som vakt i VIP-området, og den kuleste plassen av alle: Balkongen over ved scenen – med samband! Det er de råkule som går rundt med samband, og to timer i løpet av fredagen var jeg blant dem. Den siste timen jeg sto der spilte Satyricon en fremragende konsert, og jeg hadde perfekt utsikt!

Arve Isdal i Enslaved flørter med publikum Foto: Jarle H Moe http://jarlehm.com/

Lørdagen sto jeg i døra sammen med en utrolig flott gjeng. Årets gjester var fantastiske, smilende og blide, og i generelt godt humør, til tross for at vi ikke møtes neste år.

Kveldens overraskelse for min del var Helheim, som jeg ikke kan huske å ha hørt før. Dette er musikk som virkelig fenger mine ører og headbangerlyst! Da jeg sjekket Wikipedia, så jeg at de har gitt ut flere plater, og at jeg virkelig burde hørt dem tidligere.. De er nå på egen spilleliste på Spotify, og mulig i offlinemodus.

Enslaved er alltid bra, og jeg var den heldige av oss dørvaktene som fikk høre en del på dem. Mye lys, røyk og god stemning. Folk virkelig NØT musikken, og jeg var selvsagt blant dem!

Immortal avsluttet kvelden. Foto: Jarle H Moe http://jarlehm.com/

Mayhem og Immortal fikk jeg dessverre ikke hørt. Vi tilrettelegger slik at man får med seg litt her og der, og spesielle ønsker etterkommes så godt som mulig. Jeg fikk mine ønsker oppfylt ved å se en del av Helheim og Enslaved, så jeg har langt i fra noen som helst grunn til å klage!

Sturla hadde gitt resten av oss pauser og avbrekk hele kvelden, slik at han kunne se hele konserten med Mayhem. Etter hans salige blikk etterpå, var den verdt all forsaking av pauser.

Artistene kan nok være mørke, skremmende og demoniske på scenen, men jeg kan love at de ikke er det når sminka og kostymene blir byttet ut med vanlige klær. Jeg har kun opplevd hyggelige, smilende og koselige artister – også når jeg for n-te gang spurte om å få se armbåndet deres som viser at de har adgang til lokalet. Jeg har rett og slett aldri tidligere sett dem uten sminke, og dermed kjenner jeg ikke igjen alle – forskjellen mellom offisielle bilder av artistene, og deres «virkelige ansikt», kan være rimelig stor..

Det har vært utrolig kjekt å jobbe på HITS disse tre årene. Jeg hadde gladelig stilt opp i årene fremover også. Har man først vært vakt ett år, kommer man gjerne igjen året etter. Noen tilrettelegger faktisk ferien sin for å jobbe på HITS!

All honnør her til Aleksander og Eirin som styrer vaktholdet, og selvsagt til resten av «sjæfene» som ordner med alt mulig og umulig. Det er flere digre kabaler som skal gå opp, og det har de klart på en utmerket måte!

Jeg takker alle involverte for tre utrolig artige år – og håper det blir en reunion om ikke så altfor lenge… 

Linker:
Hole in the Sky
Lydverket

Torsdagsrock på Hulen

Istårns vokalist

Hulen har kjørt torsdagsrock hele året, og torsdag 2. juni var semesterets siste. Som metalfan må man jo innom Hulen innimellom, og jeg må flaut innrømme at jeg aldri har vært der før denne torsdagen. Innbydelse til begivenheten kom fra to medlemmer i Hadens, som skulle spille. Og endelig hadde jeg muligheten til å høre dem!

Det var tre band som skulle spille for oss, og først ut var Istårn. Vokalisten Nichlas hadde kveldens desidert beste sminke og lengste nagler. Gutta i Immortal ville ha nikket anerkjennende.

Hadens

At Immortal er heltene også til Hadens, er det liten tvil om. Growlingen sitter godt også her, og bandet er godt samspilt.

Sist ut var Vinterbris, og her hører man en viss forskjell fra Istårn og Hadens. Vokalisten har tydeligere growling, gitarene er litt skarpere og høres bedre, og bandet fremstår som hakket mer profesjonelt enn de to andre – i mine ører.

Vinterbris

Vinterbris kom ut med plate mandag 6. juni, og vi hadde muligheten til å kjøpe denne rett etter konserten.

Gruppene har meget dyktige trommiser, som fint klarer temposkiftninger i høygir.

ALLE tre gruppene imponerte meg STORT, og leverer trøkk og energi i lange baner. Jeg hadde en topp kveld sammen med 30-40 andre headbangere som hadde funnet veien til Hulen, og jeg håper Hulen fortsetter med å la amatørband spille. Det er kjekt for bandene og ikke minst for oss metalfans som får hørt band som er up and coming!

Helt tydelig at Bergen fortsatt er metalhovedstaden, og at det spirer og gror meget godt i «De fire store»s fotspor!

Forces of the Northern Night

Jeg har likt (les: rådigget) Dimmu Borgir siden jeg hørte «In Sorte Diaboli»-platen for noen år siden, og jeg har lett med lys og lykte etter når disse heltene skal spille her i Norge. I helga fikk jeg sjansen jeg har ventet på: Dimmu Borgir, med Kringkastingsorkesteret og Schola Cantorum choir i Oslo Spektrum!

Jeg lurte en stund på hvilken billett jeg skulle kjøpe. Men så tenkte jeg som så: Jeg er under 1,70 høy, og Spektrum er svææært. Sjansen for at jeg blir stående rimelig langt bak er veldig stor, og sjansen for at det da står minst tre bredskuldra herrer på minst 1,90 foran meg, er rimelig diger. Resultatet vil være null utsyn til scenen og det er IKKE bra på en slik konsert. Løsningen var enkel, men kostbar: VIP-billett med prioriterte ståplasser.

Yummy tapas

Ettersom en slik VIP-billett langt i fra var gratis, er Norway Rock innstilt i år. Det er dog ikke hver konsert man får anledning til å tre inn i det helligste to timer før alle andre. Ei heller får man nødvendigvis hilse på artistene, spise tapas og snakke med andre fans, og i det hele tatt ha en flott kveld, før konserten i det hele tatt har begynt.

Shagrath

Etter å ha tatt bilder av heltene og fått et par autografer, ble vi loset ned til våre plasser. Vi hadde vel alle en forventning om at vi skulle stå litt høyere enn de andre, men det gjorde vi ikke. Skuffelsen var der, men ettersom vi hadde god plass foran oss pga gjerdene, så jeg likevel godt scenen.

Scena var den aller største og råeste jeg noensinne har sett! KORK til venstre, Dimmu Borgir i midten, og koret til høyre. KORK som alltid kledd i kjole og hvitt, Dimmu Borgir i sine sedvanlige kostymer og maling, og koret i munkekapper.

Ørepropper er noe som jeg IKKE hadde med meg. Ganske enkelt fordi denne type musikk krever at man hører ALT. Om man ikke hører koret eller orkesteret skikkelig, mister man veldig mye av musikken og storheten.

Galder

Lydnivået var litt lavt, men det regner jeg med var for at ikke orkesteret og koret skulle forsvinne fullstendig i lyden fra bandet. Dimmu Borgir spiller jo tross alt musikk med rimelig trøkk i…

At de spilte mesteparten av Abrahadabra, var som forventet. Det var absolutt ikke negativt, da albumet er helt fantastisk. Jeg hadde håpet på et par andre yndlingssanger også, og fikk samtlige oppfylt.

Da jeg hørte «The Serpentine Offering» startet, var det like før jeg lettet, og overgangen fra orkester til full trøkk var rett og slett DEILIG!

Definitivt en kveld jeg kommer til å huske «for all tid»! Jeg gleder meg vilt og uhemmet til DVD-en kommer ut, den skal jeg jo selvsagt ha! Og innen den tid, skal jeg se konserten på NRK2 den 25. juni.

Anmeldelser av konserten:
Aftenposten
NRKs blogg
VG
NRK Lydverket

%d bloggere like this: