Category Archives: Taekwon-do

NM i Ålesund

Oppladinga til NM for min del var litt laber, da jeg på mandagstreninga klarte det kunststykket å hekte venstre lilletå i sparringsmatta. Det var på ingen måter behagelig, og nedising måtte til. Utover tirsdag og onsdag antok tåa de fleste farger frem til mørk lilla/blå/rød, og var ikke direkte god å gå på.

Vi fra Bergen kom med egen buss, og 9 timer i buss kan være en utfordring. Med musikk på øret og «guiden Geir» kom vi oss godt igjennom turen. Timene i sko og med bena rett ned førte definitivt ikke til noen positive virkninger på min lilletå, men det tenkte jo ikke jeg på – da..

Innveiinga gikk som forventet bra, og Peppes Pizza fikk besøk av meg, Silje K, Eva M, Malene og Bjørn E. Mat må man ha!

Lørdag var det tidlig opp for å spise en god frokost, og så rett i hallen. Junior gup skulle gå mønster, og Silje K møtte Victoria fra Ålesund. Begge gikk veldig bra. Victoria vant dog, og Silje K hadde dermed resten av dagen «fri» – hvertfall frem til innmarsj og åpningssermoni.

Jeg var så heldig å møte Trine i første runde i mønster, og valgte Wha-Rang som valgfritt mønster. Dommeren trakk Do-San. Jeg gikk feil på begge mønstrene (helt utrolig at det går an – menmen), men følte jeg gikk ganske bra likevel. Trine gikk – ikke direkte overraskende – videre til neste runde.

Noen av premiene det ble kjempet om.

Etter innmarsj, åpning og lagmønster, var det sparring som sto på programmet. Jeg møtte Ingrid, og hun er i littegranne bedre form enn meg. 2×2 minutter er ganske lenge, men jeg synes tida gikk veldig fort. Ikke var jeg utslitt heller, og det skal jeg være. Noe med forberedelsene mine stemte tydeligvis ikke, for jeg sparret rett og slett elendig. Jeg glimtet dog til innimellom, men laaangt fra nok til å kjempe om seieren. Artig var det selvsagt likevel, og det er ingen tvil om at den beste utøveren vant her også.

Etterpå var det tilbake på hotellet, dusje og slappe litt av – samt pleie en enda vondere og enda mer hoven lilletå – før banketten. Pensko må man jo ha på seg, selv om tåa er hoven og øm, og det angret jeg på hele kvelden, samt søndagen.

Søndagen opprant, og igjen måtte vi tidlig i hallen. Silje K skulle gå sparring, og det endte med en liten «blåveis» – og bronse – til Silje K, og fortjent seier til Mina. Sparringstrening det neste året skal prioriteres både av meg og Silje K.

Pga min ikke helt medgjørlige og smertefrie lilletå, valgte jeg å trekke meg fra knusingen. Fire plank med sidespark er «plankekjøring» om man treffer riktig, men ikke fullt så artig om man treffer feil. Uten skikkelig balanse i venstrefoten var sjansen ganske stor for å treffe feil, og to føtter som ikke funker – det funker ikke..

Etter lagsparringen var det rett i bussen og hjem til Bergen igjen. En litt roligere gjeng nå enn på vei oppover. Denne gangen kapret jeg et sete helt for meg selv, og fikk hvilt foten min hele veien.

Takker alle som var med på å arrangere NM/LM i Ålesund for et fantastisk arrangement, og for alle folkene som hver gang gjør at det er kjempemorsomt å være på et slikt mesterskap! Ekstra artig var det jo å treffe igjen folkene fra Åndalsnes.

Jeg gleder meg allerede til neste år, da det arrangeres her i Bergen. Vi ses!! =)

For bilder: Josteins bilder  Egils bilder

Advertisements

Endelig «frisk»?

Jeg har vært VELDIG mye syk siste – tja – par årene? Snufsing, snørring, sliming, hosting, harking og andre mer eller mindre koselige ting. Mest mindre. Å sove nærmest sittende i senga fordi det ellers samler seg slim i halsen som gjør at jeg hoster, er ikke spesielt artig. Ikke liker ryggen og nakken min det heller, for uansett hvordan man støtter opp og lager seg til, blir det forflyttet og feil i løpet av natta likevel. Jeg sover tydeligvis ikke fullt så ekstremt rolig som jeg gjerne innbiller meg…

Ikke bare går dette ut over jobben, da jeg har vært hjemme en del dager mer enn «normalt», det går ut over meg selv også. Trening er bare å glemme, da man jo blir ekstremt sliten bare av å gå en liten tur i flatt terreng. NM har hengt i en tynn tråd hele måneden, og VM (Vestlandsmesterskapet altså..) har jeg ikke meldt meg på engang (skal selvsagt være med som dommer, men flaggdommer er i grunn lite kondisjonskrevende…). Gradering må fåglarna vite hvordan går. Så lite trening jeg har vært på ser det stygt ut. Meget stygt.

Jada, jeg har fått trent litt på fritreninger og på SATS, men ikke NOK. Mønsterterping og teknikkterping med instruktør kan ikke erstattes helt og fullt av egentrening, da man må ha noen som kan pirke og korrigere innimellom. Og opplading ved å være syk er ikke helt etter planen.

Nå har jeg ikke så veldig høye ambisjoner verken når det gjelder NM eller VM, men det er jo kjekt å føle at man har ladet opp skikkelig, og at man er i bedre form enn tidligere. Å føle at man – ut fra sine forutsetninger – gjør det bra. Om jeg går bra mønster, gir jeg F i om jeg blir slått ut! NM og andre mesterskap er psykisk trening for å forberede meg til graderinger. Å kunne yte under press. Å kunne yte når det sitter x antall på tribuna og ser på. Å kunne yte når det summer i hallen, og mye skjer rundt deg. Å kunne yte når motstanderen din er regjerende verdensmester. Å kunne yte når motstanderen din går feil, og du vet at dersom du fullfører skikkelig har du vunnet. Å kunne hente seg inn igjen når man selv har gått feil.  – Slik blir jeg bedre i stand til å takle graderinger, og annet press.

Flutide

Så i dag troppet jeg opp hos legen min, og etter noen raske undersøkelser kunne hun konstatere at jeg ikke hadde noen som helst infeksjon i kroppen. Klimaet her gjør at mange får astma, og hun mente, ut fra hva jeg fortalte og hva hun kunne høre i mine pipende lunger, at jeg hadde havnet i denne kategorien. Dermed kom jeg hjem med allergitabletter, Flutide forebyggende spray, og Ventoline til å bruke før anstrengelser.

Det gjenstår å se om dette fungerer, men det er vel bare – etter legens råd – å kjøre på med trening. Skal teste ut i kveld, så får vi se. Jeg forventer intet mirakel, men det ville være kjekt om dette gjør slutt på all hanglingen min. =)

Sannsynligvis enklere å behandle astma enn å skifte ut et gåent immunforsvar.. 😉

Norges Astma- og Allergiforbund

Prosjekt NM

NM og Landsmesterskap i ITF/NTN taekwon-do er egentlig ikke så langt unna. Helgen 30. og 31. oktober 2010 braker det løs i Ålesund med et stort antall deltakere fra 4. gup blått belte og oppover. Det blir ei knallhelg, det VET jeg! Region Møre og Romsdal har meget god erfaring i å arrangere mesterskap. MR-cupene har det (hvertfall de siste fem årene) vært utrolig bra standard på, med mesterskap lørdag, bankett og underholdning på lørdagskvelden, og trening på søndagen. Cupene har samlet rundt 150-200 deltakere hver gang om jeg ikke husker helt feil.

Det blir mitt 1. NM med svart belte. Jeg «angrer» sånn sett litt på graderinga, jeg vet jo hvem jeg skal dele klasse med, og møter sikkert Marielle i første runde i mønster og Linn Anita i første runde i sparring. Det ville nemlig være typisk min flaks. Jeg er dermed screwed. Salig screwed. (Nå kommer jeg selvsagt ikke til å la dem vinne med vilje! De er nødt til å slå meg på ærlig vis. Jeg kommer til å gjøre mitt beste, så de får ikke seieren helt gratis.) Men da får jeg bedre tid til å se på/coache min datter, og resten av gjengen fra Bergen og andre kjente, så BARE negativt er det jo ikke. Og artig er det jo lell!

Jeg vet jeg høres negativ ut når jeg skriver det slik. MEN: Marielle er 19 år, er på landslaget, og har flere medaljer fra internasjonale mesterskap i mønster. Jeg er 39, stiv og støl, og ikke fullt så elegant i bevegelsene. Min sjanse er at hun går feil, og man ønsker jo faktisk ikke at hun skal dét.. Linn Anita er ekstrem i sparring (har møtt ho før, sjø..), hun elsker sparring. Hun går akkurat omtrent i klassen 70+, er 25 år, spenstig, sprek og med rå kondis. Jeg er fortsatt stiv og støl, veier «litt» mer, er ikke fullt så spenstig og sprek, og er «done» etter ca 15 sekunder i ringen. Det er hvertfall dagens status. Den skal endres, og da helst til det bedre… (Kanskje jeg klarer 25 sekunder?? 😉 )

«Prosjekt NM» starter 1. juli. Da er det slutt på overtidsmat fra «Sveins grill» og dets like på jobb, og eviglange arbeidsdager som ikke levner ork til noe som helst annet. Da er jeg endelig ferdig på jobb ca kl 16:00, rekker dermed treninger igjen, og har sannsynligvis ork til å stikke innom SATS ei treningsøkt på veien hjemover.

Noen spesiell treningsplan har jeg ikke, utover å få trent mer eller mindre hver dag – ett eller annet. Enten taekwon-do, sykling, spinning eller andre gruppetimer på SATS. Eller gå en rask tur rundt Store-Lungeren med eller uten påfølgende styrketrening.

Min «PT» Jardtrud får her en jobb som motivator når det gjelder SATS. På resten fordeles det utover diverse venner. For det er motivasjon og pushing jeg trenger. Noen som drar meg med selv om jeg er trett og lei. Noen som får meg til å yte selv om jeg er sliten og trett. Noen som passer på at armhevingene går heeeeelt ned til gulvet. (NB! Bildet er IKKE av noen av mine venner…. )

Etter et halvt år uten trening som har ført til stiv rygg og minimumsutslag i leddene, gleder jeg meg til å kunne stå med strake ben og legge håndflatene i gulvet igjen. Kanskje jeg endelig kommer meg ned i spagat også?

«Sløv» søndag!

Å ligge lenge en dag er uvant. Hvertfall når «lenge» i denne sammenhengen er til rundt halv tolv! Kjekt med tenåringer i hus; barn som ikke lenger våkner klokken 06:30 uansett ukedag, og spesielt i helgene..

Raskt i dusjen og rask frokost, før vi tok bussen til Sotra for et par timers taekwon-do-trening. Deilig! Selv om jeg stort sett instruerte, fikk jeg nå gått Kwang-Ge og Po-Eun selv. Veldig kjekt med tilbakemeldinger på Kwang-Ge av høyere gradert som tilfeldigvis var til stede. 🙂 Føler at «snerten» i mønstrene begynner å komme, men jeg er glad det fortsatt er et halvår igjen til gradering.

Imponert over Solveig som lærte seg Chon-Ji, og Kenneth som lærte seg Dan-Gun i dag. «Lærte» betyr jo i denne sammenhengen: Å kunne gå mønsteret i noenlunde sammenheng, med relativt korrekte teknikker. Man KAN jo ikke et mønster etter et par timers trening. Ei heller et par måneders trening… Ting tar tid, og taekwon-do er ikke kalt «repetisjonens kunst» for ingenting. Silje K er klar for gradering i morgen. Blir spennende å se på 🙂

Etter trening var det å ta bussen tilbake til sentrum. Rita skulle en tur på jobb et par timer, så vi hoppa begge av på Festplassen. Hun kjøpte seg pommes frites, jeg kjøpte is (kirsebær og nougat – nammmmm), og så gikk vi i parken og satte oss i solen. Deilige sol. 🙂

Vél hjemme var det å dra ned rullegardinene for å holde sola ute, ellers blir det fullstendig bakerovn hos meg. Vinduene åpnes når sola er borte og pollenet har roet seg ned littegrann for kvelden. En god dusj, smøre inn skulderen med tigerbalsam, og sette på litt klesvask er deilig. Taco til middag, og så begynne på ei ny bok (Dan Browns «Det tapte symbol») etter at jeg har lest litt taekwon-do-teori i den nye, fine teoriboka mi.

Skal overse hybelkattene under senga et par dager til, og ha en sløv søndagskveld med nevnte bøker og et par-tre-fire kopper te. Det blir ei travel nok uke, som allerede begynner i morgen. Helgen gikk denne gangen også så altfor fort. 🙂

Deilig trening på Sotra!!

En vennegjeng av meg fra Sotra taekwon-do-klubb har vært veldig flinke til å trene på søndager i vinter! Jeg har blitt invitert med hver eneste gang, men det har dessverre ikke klaffet før i dag.

Ettersom jeg ikke skal gradere meg før til jul, kjørte jeg mesteparten av treninga. Oppvarminga var litt blanding, jeg har jo ikke instruert på snart to år, og da går mye i glemmeboka.. Utfordringen for de fleste var linedance til Pains «Follow Me».

Etterpå gikk vi mye mønster, fra Chon-Ji til Choong-Moo. Terping på grønnbeltenes «puddelblokk» (dollyomyomakgi) og ned-opp-ned-bevegelsen etter spark. De fleste (alle… ) fikk en liten aha-opplevelse på Do-San da jeg festet en tapebit på gulvet foran hver enkelt. Det var ikke mange som traff «krysset» da de var ferdige med mønsteret..

Alle mønstre – tul – i taekwon-do er bygd opp slik at man havner tilbake på startfeltet når man er ferdig. Havner man ikke der, betyr det at man i løpet av mønsteret har gjort noe feil, se det røde krysset på C i bildet over.

I gunnun so bakkat palmok hechyo makgi skal foten settes 45 grader ut fra D når man står helvendt med ansiktet mot C, men mange går for bratt/slakk vinkel her.

I Won-Hyo slet mange også, fordi foten man har sparket siste sidesparket (yop cha jirugi) med, settes for tett inntil den stående foten. Den skal en fotlengde bak og på skrå til venstre for den stående foten.

Etterpå gikk vi alle firevendingene med spark vi skulle ha til gradering, samt at alle fikk prøve seg på «monsterfirevendingen» ap chagi-dwit chagi-dolly chagi-yop chagi (front-bak-sving-side) som er pensum til 1. dan, og saju dwit chagi (firevending bakspark) som er pensum til 1. gup-1.

Det ble også tid til litt stegsparring og selvforsvarsteknikk.

Jeg føler at de som var på treningen i dag trygt kan gå onsdagens gradering i møte! En flott gjeng som jeg håper kjører flere helgetreninger, slik at en sliten revisormedarbeider også kan få trent litt 😀

Gradering 5. desember 2009

Tida går fort når man har det artig, og disse ukene *kremte* månedene, har fløyet av sted.. Høsten er over, graderinga mi til 1. dan er over (og det gikk bra! 🙂 ), jula er slutt (selv om jeg ser enkelte med stjerne i vinduet ennå… .), snørekord i Bergen har det blitt, og høysesongen for jobbing har starta. Det var vel en rask oppsummering tenker jeg…

Vi var fire som gikk opp til 1. dan, og alle besto! Som oppvarming gikk jeg mønster med musikk på øret, og i en «pause» fikk jeg spørsmål fra Camilla: «Hvorfor går du ikke sånn alltid?». Det bekreftet følelsen jeg hadde under oppvarminga, at dette kunne gå veien. Nervøsiteten meldte seg «littegrann» under første mønsteret, men ellers var jeg «helt» rolig.

Mentaliteten min den dagen kan kanskje best beskrives med dette bildet som ble tatt av Camilla:

Det var en helt for j&#/»)»#) slitsom test – akkurat slik den skal være. Første mønsteret vi fikk var Do-San. Jeg var den eneste som havnet tilbake på krysset, og der sto jeg… jeg kunne selvsagt flyttet meg ett skritt frem for å stå på linje med de andre, men det var jo jeg som sto riktig. Fire mønstre til var vi gjennom, før firevendinger med spark (side-side, sving-sving, front-bak, bak-bak og front-bak-sving-side), stegsparring og ho-sin-sul. Frisparring hører selvsagt med, og etter å ha gått mot Nils Olav (og trodde jeg var ferdig…), gikk jeg mot Laila. DA var jeg sikker på at NÅ er vi ferdige, men da måtte jeg gå mot Madeleine. Jeg var fint ferdig etterpå, og så møtte jeg Christine.. hun er jo RÅ i sparring, og jeg var så ekstremt sliten… Til sammen sparret vi nesten 10 minutter, og det er veldig, veldig, veldig lenge!

Knusing av plank hører selvsagt med! Først to plank med svingspark, og de gikk forbausende lett av. Én plank med knyttneve (ap joomuk) gikk også rett av, og det var laaangt over forventningene. Jeg hadde tydeligvis bestemt meg for at i dag SKULLE jeg!

Ingen gradering uten push-ups! 50 stk på knokene er intet problem (vel.. jeg gjorde dem nå.. så godt jeg kunne.. ) om man bestemmer seg for det..

Etterpå var det deilig å sette seg ned, tenke gjennom graderinga si, og vite at man ikke kunne gjort det særlig bedre. At de tingene man kunne gjort bedre i seg selv ikke var nok til å stryke. Dvs at om jeg strøk, var jeg ikke god nok i det store og hele, og da er det jo bare å trene mer til neste forsøk.

Da dommen falt, var det veldig kjekt å få ros pga teknikk av selveste Sabumnim Iversen. Han er jo så ekstremt teknisk flink, at eksaminatorene på hans 6. dansgradering i Tromsø i 2007 (som var medlemmer av ITFs tekniske komité) roste ham for hans teknikk.. Så det er altså ikke «hvem-som-helst» å få positiv teknikk-tilbakemelding fra! Jeg mangler fortsatt det «lille ekstra» på slutten, men det håper jeg kommer – veldig snart..

Etterpå fikk jeg (og resten selvsagt..) mange gratulasjoner, og så innbiller jeg meg at min kjære datter var bittelitteørlitegranne stolt av mammaen sin..

Søndagen fikk jeg min gamle instruktør Tor-Ivar på tråden (thank you Talkmore), og vi gjennomgikk Kwang-Ge. Senere har jeg fått ok kontroll på Po-Eun, men Ge-Baek har jeg gått stykkevis to ganger, så den har jeg ikke heeelt kontroll på ennå..

Jeg gleder meg til jeg kommer skikkelig igang med treningen igjen, slik at jeg får lært meg alt.

%d bloggers like this: