Category Archives: Topptrim Bergen

Liatårnet

Liatårnet er Sotras høyeste punkt, 341 meter over havet. Vi kjørte til Sotra, nedover mot Lie, og parkerte ved Stølane. Vi fulgte asfaltert vei opp til radarstasjonen, og deretter fant vi et skilt som pekte retning Liatårnet.

Stien førte oss over myr og berg, og til et kjempeflott blåbærsted ved vannet hvor vi tok en pause mens vi plukket og spiste masse blåbær. De var utrolig søte og gode! Vi fikk dessverre ikke plukket alt.

Så var spørsmålet: Hvordan kommer vi oss oppover herfra? Her skulle vi ønske det var bedre merket sti. Bente-Lill førte an bortover vannet og oppover skråningen, med Silje K hakk i hæl og delvis foran, og meg diltende etter. Skråningen var virkelig bratt, og jeg så IKKE frem til å gå denne strekningen ned igjen! Jardtrud var klok nok til å bli igjen for å plukke mer blåbær.

Vi kom oss på toppen! Og det var utrolig deilig! Kvikk-lunsj og drikke som belønning er kanon! (Her skulle det vært et bilde av meg på toppen, og bildet ble ok det, men den hersens mobiltelefonen har overhodet ikke lyst til å synkronisere seg med datamaskinen, til min store irritasjon!)

Vi fikk anvist en litt annen sti ned igjen av fjellvante folk, og gikk den. Om denne var bedre vet jeg ikke helt, men den var hvertfall ikke like bratt som den vi gikk oppover, selv om det var småsleipt og kronglete innimellom. Nede igjen ved blåbærtuene spiste vi mer blåbær, før vi gikk videre bortover og oppover mot radarene igjen. Der ble det en pause med Wasa Sandwich (for et GENI som fant opp den!) og mer drikke.

Strekning iflg gps

Veien ned igjen ble bare «plankekjøring», selv om å gå såpass langt i såpass bratt nedoverbakke kjennes det også!

Pulsklokka viste at jeg har gått 7,91 km med ei gjennomsnittshastighet på 2,4 km/t, og at effektiv gange var 2 timer og 8 minutter. Strekningen vi gikk iflg gps-en vises i bildet.

Uttøyning ble foretatt på parkeringsplassen som (som nevnt) morsomt nok heter «Stølane».. ja, vi blir støle..

Utrolig deilig å ha unnagjort fem av ni topptrimturer!

Øsende regn, pøsende regn

er noe man må regne (!) med i Bergen på denne tiden av året. Eller – egentlig hele året faktisk. I dag var det vel det man kan kalle utrygt for regn. Og da er det styrtregn vi prater om.

Uansett vær og fare for styrtregn: Sandviksfjellet ventet! En fin tur langs grusvei, ikke akkurat flatt, men litt vekslende helninger. Der man går ned, må man opp etterpå – og omvendt. Vi gamle, trege brukte temmelig nøyaktig 45 minutter hver vei. Utgangspunktet var Fløyen.

På bildet er vi på vei ned igjen til Fløyen, litt våte, litt svette og varme, og def i godt humør!

Og dermed er alle bronseturene for min del klippet og i boks! Må riktig nok opp dit igjen med min datter, men det ser man bare frem til!

Rundemanen

Rundemanen, eller Rundemannen som det noen ganger skrives, er et av Bergens «7 fjell»  Det rager 568 meter over havflaten. Fjellet er mye brukt da det går gode grusveier opp hit fra Fløyen, det er fin utsikt og en kan gå videre både over vidden, eller over Blåmannen og ned igjen til Fløyen. Det er meget godt skiltet, og burde være kul umulig å gå seg bort på veien. På toppen står det en mast som er synlig fra andre topper rundt Bergen.

Vi valgte å ta Fløibanen opp til Fløyen, og følge veien til Brushytten og videre oppover. Helt greit og fin vei oppover. Nedover ble det litt verre for ryggen min, og glade og fornøyde stoppet vi ved Brushytten og spiste vaffel og nistemat. Tanken var at vi også skulle til Sandviksfjellet, men med småkranglete rygg tar vi det en annen dag.

En fin tur i fint vær, og til en forandring tørre og fine på beina hele veien.

Landåsfjellet

Her går det virkelig for seg. To av bronseturene i boks, selv om jeg må opp igjen på begge for at andre også skal få klippe i sine kort. Bare kjekt det 🙂

Vi kjørte bil opp til parkeringsplassen litt videre for Helgesæter, og beskjeden vi hadde fått var at det tok ca 15 minutter, og det var flatt og greit å gå. Vel. Det var en sannhet med visse modifikasjoner for å si det litt pent. (Det viste seg i etterkant at vi hadde gått en annen rute enn det vedkommende hadde uttalt seg om).

Bred og fin vei, ja. Men litt brattere enn «flatt». Vi fant en sti som førte til varden, om enn via noen myrhull. På vei tilbake fulgte vi stien ned til ei hytte ved enden av Nubbevatnet, og fulgte stien videre ned mot Helgesæter igjen. En fin tur i idylliske omgivelser, som er helt grei for de fleste, inkludert de med litt dårlig rygg. =)

På veien tilbake fant vi disse søte små ved Nubbevatnet.

Løvstakken

er herved bestiget, bestuget, bestigd, besteget? Jeg sier det på en annen måte: I kveld har jeg vært på toppen av Løvstakken! Fikk skrevet meg inn i boka, og klipte topptrim-kortet mitt, OG ble tatt bilde av – i en taekwon-do-teknikk selvsagt. Gikk Po-Eun der oppe, og Jardtrud syntes det var veldig bra at det ikke var noen som så meg.. Det kan jeg forsåvidt være enig i, da det ikke ble direkte pent å se på i joggesko og ulendt terreng. Men artig var det!

En flott tur på en flott kveld, og første toppen klipt! 🙂

Topptrim Bergen

Hva man skulle gjort uten Facebook har jeg lurt på en stund. All informasjon man kan få der! Selvsagt også en del man IKKE vil ha, men det kommer nyttige ting innimellom også.
For eksempel har et vennepar av meg postet bilde fra en fjelltur, som inngikk i topptrim – som det heter. Jeg ble nysgjerrig, og klikket på linken. Denne førte meg til Topptrim Bergen, og det viser seg at det hvert år arrangeres «konkurranse» for enhver som vil være med.

Det er gratis å være med, men merkene du må kjøpe for å være med i trekningen om flotte premier koster 150 kr pr stk. Hvis du tar alle merkene (bronse, sølv og gull), koster det altså 450 kr.

Alle som ønsker å delta i Topptrim Bergen trenger et deltakerkort. Dette er gratis, og du får det hos alle MX Sport butikkene i Bergen og omegn.

På baksiden av deltakerkortet finner du noen enkle turtips til hver av de 9 Topptrim-toppene.

Hver Topptrimsesong har 9 ulike topper. Sesongen varer fra 1. januar til 31. oktober. Det vil si at du må ha besøkt alle toppene og kjøpt merkene senest denne dagen.

Hver Topptrim-topp har en kasse med bok og tang. Du må klippe i kortet på anvist plass for hver topp du besøker. Skriv deg også inn i loggboka med navn og besøksdato.

Når du har tatt de 3, 6 eller 9 toppene som skal til for å få bronse, sølv eller gull, kan du stikke innom din MX Sport butikk og kjøpe merkene der. Dette er selvsagt frivillig, men dersom du støtter Topptrim og kjøper merkene, er du samtidig med i trekningen blant flere flotte premier. Merkene har også en samleverdi, for det vil bli laget helt nye merker i bronse, sølv og gull til neste sesong.

For å få kjøpt sølvmerket, må du først kjøpe bronse. Tilsvarende må du først kjøpe sølv for å få kjøpt gullmerket. Det er fullt mulig å først kjøpe bronsemerket, for så senere komme tilbake og kjøpe sølv og gull. Det eneste du må passe på er at du kjøper alle merkene i samme MX Sport butikk. Når du kjøper gullmerket, må du samtidig levere deltakerkortet ferdig utfylt med navn, adresse og telefon.

Både min datter og jeg synes dette er et kjempeflott tiltak, så nå har vi bestemt oss for hva vi skal bruke helger og ferier til! Hun er tøff og skal inn i forsvaret, så hun sier hun skal gå med opp-pakning for å forberede seg. Ikke meg imot å slippe og bære mat og vann osv..

I tillegg har jeg bestemt meg for at et par venninner av meg pent skal få være med på dette. Om de blir med på hver tur eller ikke, bestemmer de jo selv, men deltakerkort til alle skal jeg hente i morgen 😉

Følg med på siden som heter «Topptrim» for oppdateringer og bilder fra turene. Første turen regner vi med å ta om to uker, da min datter kommer til meg igjen 🙂

%d bloggers like this: