Musikk

Musikk har alltid vært viktig i livet mitt, uansett hva som skjer. Hva slags musikk jeg hører på, har med hvilket humør jeg er i – og hva jeg skal gjøre. Energisk trening til Enya blir kanskje ikke så bra, ei heller meditasjon til Dimmu Borgir.

Jeg har mye forskjellig musikk, fra E-Type til Enya, og fra Missy Elliot til Dimmu Borgir – pluss en haug mellom dem.

Da jeg var omtrent 10 år gammel, hadde jeg egentlig allerede valgt musikksjanger. Det gikk i Kiss, Iron Maiden, Helloween, Queensrÿche, Running Wild, Metallica, og Depeche Mode, Yazoo, Soft Cell og The Cure… Merkelig miks? Mulig – eller kanskje ikke likevel?

I løpet av årene har jeg hørt på mye forskjellig, men de siste tre årene føler jeg at jeg har kommet ”hjem” musikkmessig også.

Det startet en julidag i 2007, på Shellstasjonen på Åndalsnes, sikkert grytidlig en morgen fordi jeg skulle på vasking. I hylla sto det en cd med ei gruppe som het Kamelot. Jeg hadde nettopp fått vite (av min mor, faktisk) at en elverumsing – Roy Sætre Khantatat – sang i bandet, og jeg hadde aldri hørt om dem. Jeg så cd-en, og fant ut at – jaja, jeg kan jo kjøpe den å høre hva slags musikk dette er..

Vél ute i bilen satte jeg den på, og det neste jeg tenkte var ”WOOOOOW!!!!” Musikken gikk RETT hjem til meg, og siden har dette vært mine absolutte favoritter!

Noen smakebiter jeg anbefaler om du liker slik musikk (eller, jeg anbefaler dem egentlig uansett hvilken musikk du mener du liker eller ikke) er: March of Mephisto, Ghost Opera, Anthem og The Haunting.

Kamelot ble startet i Florida av gitarist Thomas Youngblood og trommeslager Richard Warner i 1991. Sistnevnte forlot bandet i 1997, og ble erstattet av Casey Grillo. Roy Khan fra Elverum tok over som vokalist da Mark Vanderbilt valgte å forlate bandet, også han i 1997. Glenn Barry forlot så bandet i november 2009, og ble erstattet av Sean Tibbetts som hadde turnert med bandet i nesten tre år mens Barry tok seg av familien.

Nå i vår ble det dessverre bekreftet at Roy Khan forlater bandet. Han gikk på en smell i fjor høst, og har ikke kommet seg opp av den hengemyra. Flere vokalister har turnert med Kamelot nå i vinter, og de har fått en ny vokalist. Samtidig ønsker jeg Roy lykke til, og jeg håper virkelig han kommer tilbake – om enn bare som gjestesanger.

Diskografi:

· Eternity (1995)
· Dominion (1997)
· Siege Perilous (1998)
· The Fourth Legacy (1999)
· The Expedition (2000)
· Karma (2001)
· Epica (2003)
· The Black Halo (2005)
· Where I Reign (2006)
· One Cold Winter’s Night (2006)
· Ghost Opera (2007)
· Ghost Opera – The Second Coming (2009)
· Poetry for the Poisoned (2010)
· Myths and Legends of Kamelot

På låta ”The Haunting” synger Simone Simons. Hun er til vanlig vokalist i bandet Epica fra Nederland, som ble startet av gitarist Mark Jansen i 2003, etter at han forlot bandet ”After Forever”.

Simone har også en fantastisk stemme, og bandet er mer symfonisk enn Kamelot. Et par smakebiter fra Epicas repertoar: Sancta Terra, Never Enough.

Epica har gitt ut fem album:

· The Phantom Agony (2003)
· Consign to Oblivion (2005)
· The Score – An Epic Journey (2005)
· The Divine Conspiracy (2007)
· Design Your Universe (2009)

Det finnes mange band som spiller power metal og symfonisk metal, og et av de mest kjente er vel Nightwish. De skal jeg ikke si noe om, bortsett fra at jeg selvsagt har en del plater av dem også.

Noe jeg derimot SKAL si noe om, er Spotify! Hva i alle dager skulle man gjort uten Spotify?? Takket være Spotify (jada, vet at jeg har nevnt Spotify tre-fire ganger i løpet av et par setninger nå.. ), har jeg kunnet oppdage nye grupper jeg ikke visste om tidligere – feks. Avantasia, Edguy, Sonata Arctica, After Forever, Gamma Ray – for å nevne noen få. Jeg har også reoppdaget noen av mine fordums helter fra forgangne tider, som Helloween, Running Wild, Freedom Call og mange fler. Det kjekke er jo at man kan plukke ut hvilke sanger og artister man vil høre på, og så sortere, blande og mikse akkurat som man vil!

Et annet band som etter min mening også hører inn under symfonisk metal – dog en litt mørkere utgave (kanskje derav BLACK metal?) – er Dimmu Borgir.

Disse fantastiske og utrolig kjekke og søte gutta fra Oslo, spiller symfonisk black metal med mye dissonanser, melodilinjer, temposkifter, skiftninger i betoning og taktart, rabiate og teknisk avanserte trommer, mørk stemning og inspirasjon fra klassisk musikk.

Dimmu Borgir ble originalt grunnlagt i 1993 av Shagrath (Stian Thoresen), Silenoz (Sven Atle Kopperud) og Tjodalv (Kenneth Åkesson). Senere har flere kommet og gått, og de som mer eller mindre frivillig (mest mindre har jeg hørt rykter om) gikk sist  var Mustis (Øyvind Johan Mustaparta) og ICS Vortex (Simen Hestnæs) i slutten av august 2009. Bandets nye album var utrolig bra, og konserten i Oslo Spektrum 28. mai 2011, hvor de spilte sammen med Kringkastingsorkesteret og kor var rett og slett DEILIG!! DVD-en kommer i hus så fort det er fysisk mulig!

Diskografi:

· Inn i Evighetens Mørke (1994) (EP)
· For All Tid (1995)
· Stormblåst (1996)
· Devil’s Path (1996) (EP)
· Enthrone Darkness Triumphant (1997)
· Godless Savage Garden (1998)
· Spiritual Black Dimensions (1999)
· Sons of Satan Gather for Attack (1999) (EP)
· True Kings of Norway (2000) (Split Album)
· Spiritual Darkness – Alive in Europe (2000)(Bootleg)
· Puritanical Euphoric Misantropia (2001)
· Alive in Torment (2001) (EP)
· World Misantrophy (2002) (EP)
· Live at Lowlands 2408 (2002) (Bootleg)
· Death Cult Armageddon (2003)
· Progenies of the Great Apocalypse (2003) (Singel)
· Vredesbyrd (2003) (Singel)
· Live at Paradiso 02.10.2003 (2003) (Bootleg)
· Stormblåst 2005 (2005)
· In Sorte Diaboli (2007)
· The Serpentine Offering (2007)
· The Sacreligous Scorn (2007)
· Abrahadabra (2010)

Mange artister er ikke nevnt. Det KAN hende de er glemt, men det får jeg i så fall huske senere. De nevnte gruppene er uansett de viktigste for meg nå, så får nå resten bare være – hvert fall en stund til. Det er ikke like greit å skrive like mye om alle – trur eg.

Og så kan jeg jo si såpass at jeg var på konsert med Iron Maiden her i Bergen den 11. august 2010! Se egen omtale om den konserten.

Jeg har vært på Norway Rock Festival i Kvinesdal sommeren 2010, og nytt Kamelot, Epica, Queensrÿche, Enslaved, Immortal, Gamma Ray – og mange fler. Se egen omtale om den turen også.

En annen festival som er verdt å få med seg, er RaumaRock på Åndalsnes – mellom de dype fjorder og høye fjell! Uansett vær, føre og musikk, er kulissene det råeste som finnes:

Forestill deg en mørk natt. Det er fullmåne og stjerneklart, og fullmånen kikker mot deg fra såvidt over fjelltoppene og speiler seg i fjorden. Stjernene funkler på himmelen. Rundt deg står en haug med metalfans, og på scena dundrer Satyricon! Som de sa det selv: Perfekt!!

Fantastisk, ikke sant? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: