Langtur om Fløyen og Sandviksfjellet

Lørdag 6. oktober var det utrolig deilig vær i Bergen. Jeg hadde vært hos Jardtrud kvelden i forveien, og vi avtalte en tur på Fløyen.

Jeg gikk hjemmefra og opp til NHH, og derfra videre til Sandviken sykehus og Fjellveien. Jeg ventet på Jardtrud ved «Hesten trenger kvile», mens jeg fanget noen Pokémon, og spiste en proteinbar.

Veien opp til Fløyen var hard. Jeg sliter med oppoverbakker, og måååå virkelig gå mer av dem!

På Fløyen spiste vi matpakkene våre, og så skiltes våre veier.

Jardtrud gikk ned igjen og bort til Lisbeth, ei venninne, mens jeg fortsatte bortover til Sandviksfjellet.

Turen her gikk ganske bra, og nedover Munkebotn var det som vanlig veldig bratt. Heldigvis er det vei, men det går sakte nedover likevel. Jeg er ikke av dem som løper i nedoverbakker… eller sånn sett løper særlig i det hele tatt.. men hvertfall ikke nedoverbakker.

Like før jeg kom til Garpetjernet/Jomfrudammen, traff jeg på en hoggorm som solte seg i veikanten.

Vi var flere som flokket oss rundt for å se på den, og den var nok ikke helt trygg så det ut som…

Fra Garpetjernet og hjem er det ikke lange biten, men jeg måtte ha meg en stopp likevel. Jeg trengte litt påfyll av energi.

Jeg var ute i nesten seks timer og gikk litt over 15 kilometer. Jeg trenger flere slike turer, men da uten Pokémonjakt, for det går veldig tregt da…. Jeg kjenner at 15 kilometer er på grensa, og er veldig glad for at jeg ikke måtte gå enda lenger…

Gjennomsnittspulsen min var på 110 slag i minuttet (59%), med en maks på 152 slag (82%).

Gjennomsnittlig bevegelseshastighet var på 3,4 kilometer i timen, med en maks på 7,5 kilometer i timen.

Jeg forbrant 1.592 kalorier på turen, noe som tilsvarer cirka 265 kalorier i timen. Atskillig bedre enn de 75 jeg forbrenner ved å ligge på sofaen, selv om turen gikk i sakte fart med mange pauser.

Nå ser jeg frem til flere finværsdager, og håper helsa holder!

 

 

Arne og Carlos på Fløyen

Onsdag 28. oktober var Fløibanens avganger fulle på vei oppover. Det sto damer (og noen menn) som sild i tønne for å komme seg opp til Fløien og alle strikkeres høydepunkt: Arne & Carlos, strikkeguruene fra Valdres, var i byen!

Blant disse folkene som nå beveget seg til Fløyen, var det to kjente ansikter: Carina og meg. Vi, og to hundre andre, mer eller mindre sloss om de beste plassene, da det var førstemann til mølla.

Vi fant oss greie plasser, med god utsikt til attraksjonene. Snart klirret det i pinner, og praten gikk løst. Vi kunne kjøpe bøker, og få bøker signert, og det var mange som benyttet seg av denne muligheten.

Arne & Carlos er to artige karer. De snakket om hvordan bøkene ble til, og om tilværelsen ellers. Vi fikk også se mange bilder fra livet deres. Carlos snakket svorsk og Arne gausdøl. Jeg var nok blant de få som forstå hvert bidige ord Arne sa. Det viser seg innimellom at det har vært en fordel å ha bodd litt rundt omkring….

Det var en utrolig fin kveld, hvor latteren runget flere ganger, og vi fikk strikket og treffe nye bekjentskaper. Jeg oppfordrer alle håndarbeidsinteresserte til å bli med på en slik kveld om den dukker opp i nærheten. Det er den virkelig verdt!