Forces of the Northern Night

Jeg har likt (les: rådigget) Dimmu Borgir siden jeg hørte «In Sorte Diaboli»-platen for noen år siden, og jeg har lett med lys og lykte etter når disse heltene skal spille her i Norge. I helga fikk jeg sjansen jeg har ventet på: Dimmu Borgir, med Kringkastingsorkesteret og Schola Cantorum choir i Oslo Spektrum!

Jeg lurte en stund på hvilken billett jeg skulle kjøpe. Men så tenkte jeg som så: Jeg er under 1,70 høy, og Spektrum er svææært. Sjansen for at jeg blir stående rimelig langt bak er veldig stor, og sjansen for at det da står minst tre bredskuldra herrer på minst 1,90 foran meg, er rimelig diger. Resultatet vil være null utsyn til scenen og det er IKKE bra på en slik konsert. Løsningen var enkel, men kostbar: VIP-billett med prioriterte ståplasser.

Yummy tapas

Ettersom en slik VIP-billett langt i fra var gratis, er Norway Rock innstilt i år. Det er dog ikke hver konsert man får anledning til å tre inn i det helligste to timer før alle andre. Ei heller får man nødvendigvis hilse på artistene, spise tapas og snakke med andre fans, og i det hele tatt ha en flott kveld, før konserten i det hele tatt har begynt.

Shagrath

Etter å ha tatt bilder av heltene og fått et par autografer, ble vi loset ned til våre plasser. Vi hadde vel alle en forventning om at vi skulle stå litt høyere enn de andre, men det gjorde vi ikke. Skuffelsen var der, men ettersom vi hadde god plass foran oss pga gjerdene, så jeg likevel godt scenen.

Scena var den aller største og råeste jeg noensinne har sett! KORK til venstre, Dimmu Borgir i midten, og koret til høyre. KORK som alltid kledd i kjole og hvitt, Dimmu Borgir i sine sedvanlige kostymer og maling, og koret i munkekapper.

Ørepropper er noe som jeg IKKE hadde med meg. Ganske enkelt fordi denne type musikk krever at man hører ALT. Om man ikke hører koret eller orkesteret skikkelig, mister man veldig mye av musikken og storheten.

Galder

Lydnivået var litt lavt, men det regner jeg med var for at ikke orkesteret og koret skulle forsvinne fullstendig i lyden fra bandet. Dimmu Borgir spiller jo tross alt musikk med rimelig trøkk i…

At de spilte mesteparten av Abrahadabra, var som forventet. Det var absolutt ikke negativt, da albumet er helt fantastisk. Jeg hadde håpet på et par andre yndlingssanger også, og fikk samtlige oppfylt.

Da jeg hørte «The Serpentine Offering» startet, var det like før jeg lettet, og overgangen fra orkester til full trøkk var rett og slett DEILIG!

Definitivt en kveld jeg kommer til å huske «for all tid»! Jeg gleder meg vilt og uhemmet til DVD-en kommer ut, den skal jeg jo selvsagt ha! Og innen den tid, skal jeg se konserten på NRK2 den 25. juni.

Anmeldelser av konserten:
Aftenposten
NRKs blogg
VG
NRK Lydverket